Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Å utnytte muligheter har vært veldig viktig for meg de siste årene og jeg har tenkt at jeg er en av dem som er god på det. I hvert fall på å oppsøke muligheter, lage muligheter, se muligheter og å ta muligheter. Etter å ha lyttet meg gjennom store deler av Anita Krohn Traaseth sin bok om hvordan hun med stolthet og ære grep mulighetene og utnyttet dem til det fulleste, spesielt om hvordan hun som 3er-jenta fikk ta kurs på Harvard, måtte jeg sette meg ned og reflektere litt om meg selv.

Jeg er 3er-jenta fra videregående selv. Det skulle man ikke tro om man ser på alt jeg har gjort etter videregående, men jeg har funnet utrolige muligheter og blitt gitt flere. Jeg er ikke bare 3er-jenta fra videregående, men også C-studenten fra høyere utdanning. Og når jeg da stadig blir gitt nye muligheter burde jeg prise dem, love at jeg skal vise meg over snittet og at jeg er verdt det. Istedenfor har jeg sett at å være både 3er-elev og C-student har gått fint i mitt tilfelle og nærmest gitt meg motivasjon til å utfordre nettopp om det kan fungere i lengden. Det er ikke alle emner som er like viktige og hvor man drar like mye nytte inn i fremtiden med. De emnene hvor jeg har sett verdi og hatt dypere interesse av har også resultater deretter.

I snart ett år har jeg fått være student ved NTNUs Entreprenørskole. Et masterstudie hvor man ikke blir tatt opp på karakterer, CV eller anbefalinger, men en blanding av alt sammen i tillegg til din egen motivasjon. De tar opp et utvalgt antall studenter som de tror kommer til å dra mest nytte av studiet og som kommer til å skape synergier under studietiden. Jeg visste at mye med studiet kom til å bli utfordrende for meg på helt andre måter enn jeg var blitt utfordret tidligere, og dette var også grunnen til at jeg ønsket å begynne. Jeg ville sette meg selv i situasjoner jeg ikke tidligere hadde blitt stilt i. Mange av utfordringene jeg så, egentlig fortsatt ser i Entreprenørskolen var, nok situasjoner andre tok enklere eller ikke så på som en del av læringsprosessen. Tilsvarende hadde nok også jeg det motsatt.

Første året på Entreprenørskolen er straks over. Sett tilbake skulle situasjonene gjennom året gjerne vært mer ideelle. I tillegg vet jeg også at jeg ikke skal skylde på situasjoenene. Jeg har blitt tildelt utrolig mange muligheter og alt handler om prioriteringer. Det finnes ikke noe rett eller galt i måten jeg har prioritert, men det er muligens riktig å prioritere hardere. Ingen klarer å sjonglere alt, til og med ikke jeg. Selv har jeg valgt å starte en oppstart alene uten noen andre på Entreprenørskolen. Ikke helt eget valg, da ingen ville være med meg på mitt sterke ønske, men jeg kunne vært mindre sta. Jeg er glad jeg ikke er mindre sta, for Adall er riktig prosjekt for meg. Jeg har også valgt å prioritere Adall fremfor å utnytte årene jeg har på NTNUs Entreprenørskole til å hente inn så mye kunnskap og kompetanse av det teoretiske og akademiske vi får presentert som mulig. Dette skulle jeg så gjerne ønske at jeg hadde klart å balansere bedre. Praksis er utrolig viktig, men det kommer man til å få utrolig mye av i alle jobbene årene fremover. Det teoretiske og akademiske er også utrolig sterkt å kunne ha med i bunn. Antageligvis er eksamen på mandag(i dag) litt for nært til å trekke positive endringer ut av denne oppvåkningen, men kanskje heller oppgavene senere kan dra nytte av dette.

Kvinnedagen har ikke alltid vært viktig for meg. Det var først da jeg begynte å studere informatikk jeg så forskjellene på kjønn i større perspektiv. I begynnelsen antok jeg grunnen var at jenter ikke hadde teknologiinteressen og brukte det til egen fordel. Dette stemmer nok, men det er ingen naturlig årsak som skal tilsi at jenter ikke finner teknologi interessant. Det må dermed komme av miljø.

Jeg har selv aldri blitt oppfordret til å like IT og data, og avgjørelsen om informatikk- og entreprenørskapsstudiene kom veldig tilfeldig. Faktisk har jeg tenkt en del på hvordan i alle dager jeg endte opp som itjenta, leder i Start Norge og ikke minst som grunnlegger av eget selskap. Både mamma og pappa er IT-folk, så det kan være at det har vært avgjørende. Antageligvis har mamma vært et større forbilde enn jeg selv er bevisst over ved at jeg har vitnet at hun har tatt mastergrad i en alder av nesten 40. Ikke minst ved at hun var med på å bygge opp en av Norges viktigste informasjonssikkerhetsorganisasjoner, har tatt store verv og turt å ta steg opp i karrieren. Nå, som over 50 år(som absolutt ikke er gammelt), jobber hun mer enn noen sinne og gleder seg hver dag til å bruke over ti timer på jobb. For viktigst av alt har hun nok vist meg at jobb skal og kan være gøy og en stor interesse. Hun har brukt mange timer på jobb i oppveksten min. Noen ganger har jeg nesten vært litt sjalu på jobben, men den dag i dag er jeg bare stolt og imponert. Hun har stått på dag og natt for å få til både karriere og familien. Hun har kjempet mot brautende menn med veldig spisse albuer, som likevel ikke har vært hverken flinkere eller smartere enn henne. Dette har vist meg og gitt meg motivasjon til at det ikke menn med høy stemme ikke trenger  å være eller skal være en hindring. Det har også vist meg at jeg mest må vise meg god på andre måter enn å være mest høylydt, men at det selv da kan være vanskelig å vises. Mamma valgte å jobbe mer enn mennene. Mest sannsynlig dobbelt så mye. Likevel blir man fort litt usynlig bak de som tar mye plass. Av dette har jeg lært at man rett og slett må klare å ta plass. Jeg har funnet mine måter å ha spisse albuer på, for å overgå gutter/menn i å rope høyest har jeg ikke sjans til, enda jeg ofte prøver. Å være vitne til mamma i jobbsammenhenger som en av få damer blant mange menn har motivert meg til å tørre å ta stegene og kampene selv. Og selv nå, i 2018, er det ikke likestilt eller lett å være jente i mannsdominerte miljøer, men det er lettere. Og det takket være mamma og hennes generasjon.

Det siste året har jeg tatt større del i startup-miljøet. Der er det generelt få kvinner. Spesielt i tech-startups, som er min hovedinteresse. Jeg har prøvd å sitte i både mannsdominerte miljøer og miljøer med nesten 50/50 kvinner og menn. Virkelig, HEIA ENTREPRENØRSKOLEN! Forskjellen er ganske stor. Guttastemningen er klart mer utbredt i mannsdominerte miljøer og det er kjapt å bli en del av det. Det er hyggelig og gøy å være en del av gutta, men på sikt er ikke dette bærekraftig for noen parter.

Jeg håper at vi de neste årene vil se stor forskjell. At jenter, så vel som gutter, velger teknologi både i studie, jobb og kanskje tør å starte som tech-gründere. I fjor på kvinnedagen var jeg på Technoport og så på prisen for årets Female Entrepreneur bli delt ut av og til store forbilder for meg. I år har jeg selv vært på SHE Arena og pitchet egen startup på scenen. Dette er steg jeg har tatt fordi andre har bevist at det er mulig. Mine forbilder har gått veien selv og at jeg og resten av min generasjon kan stå på deres skuldre og jobbe med veien videre fremover til de som kommer etter er fantastisk. Vi må bare legge tilrette for det, både menn og kvinner, at også kvinner skal bli med på å skape vår teknologifremtid, som gründere, tekniske, investorer, idéhavere og forretningsutviklere.

I dag er det fire måneder til GDPR trer i kraft. Det er også akkurat seks år siden det første utkastet av forordningen ble lagt frem. I går var jeg i Brussel på konferansen Computers, Privacy and Data Protection (CPDP) og hørte blant annet på han som blir kalt GDPRs gudfar snakke om implementeringen av loven. Veldig spennende og nyttig når vi nå virkelig går i gang med vårt arbeid med å hjelpe andre med personvernarbeidet. Det ble spesielt dratt frem av små og middels store bedrifter er de som henger lengst bak, som også er vår oppfatning her i Norge.

I noen av debattene under CPDP var det uenigheter om hvordan det blir for bedrifter etter 25. mai. Vil tilsynet banke på dører og sjekke compliant-heten? De fleste tror at forskjellen på 24. og 26. mai ikke blir så stor. Det ble også nevnt at GDPR ikke er noe man kan være 100% compliant i. Det krever kontinuerlig arbeid både før og etter den velkjente datoen, og selv da er du ikke helt sikker. Det vil likevel være lønnsomt å følge loven så godt det lar seg gjøre.

Uten om mye reising mellom Trondheim og Oslo, har jeg også fått flere personverninteresserte til å fatte interesse for Adall og problemstillingene vi ønsker å ta tak i. Det er utrolig deilig å finne noen som kan mer enn meg og som har den samme passionen for dette temaet. Jeg gleder meg til å diskutere Adall og løsninger i timesvis, uten at det kun er enveisdiskusjon med meg selv.

Vi har også levert tjeneste til første kunde nå. Det lærte vi mye av, og jobber nå med å lage prototype av det vi har lært. Her vil vi kunne hjelpe enda flere, i tillegg til at vi lærer mer som vil være nyttig for den fremtidige løsningen.

Brussel var veldig fint og jeg tillot meg selv å ta en liten sightseeingrunde når jeg først var der nede. Norge er generelt veldig nytt og lite storslagent, så det er imponerende å se noen av byggene som finnes utenfor grensene.

Tror jeg sjeldent har gledet meg så mye til at et år skal bli til et nytt som ved nyttårsaften 2016/2017. Og jammen har 2017 innfridd. Om jeg selv derimot har innfridd er en annen diskusjon, men jeg vil si det har gått ganske bra.

Ved årsskiftet til 2017 gikk jeg offisielt på som leder av studentorganisasjonen Start Norge. Det gjorde jeg med enorm stolthet og med mye sommerfugler i magen. Jeg gleder meg ikke like mye til å tre av, som jeg gjorde til å gå på, men det er også bra. Nå kommer nye roller og nye utfordringer, og jeg blir heldigvis i Start Norge nok et år, gjennom styreverv.

I Start Norge, som virkelig har tatt den meste tiden min og vært den største delen av meg dette året, har jeg fått utfolde meg, erfare og lære. Jeg har fått teste, feile og prøve på nytt, og av og til også fått til på første forsøk. Alt dette sammen med et fantastisk team, som jeg er utrolig glad jeg har fått bli kjent med, både profesjonelt og privat. Vi har til tider stått på dag og natt, men vi har også hatt det gøy og kost oss. Jeg har hvert fall det, og inntrykket mitt er at de har det de også. Det har nesten vært det viktigste.

Gjennom vervet mitt som leder har jeg fått by på meg selv, og det til og med mer enn jeg har gjort noen gang tidligere. Jeg har blitt rågod på mystory på Snapchat gjennom konstant eksponering av meg selv i oppgaver jeg har gjort i vervet mitt. Jeg har også flere ganger gått og snakket med ledere i andre organisasjoner og bedrifter, og bedt om å få filme en liten dialog med dem. Den liten skyheten jeg muligens hadde foran et kamera er hvert fall helt borte, og om jeg får skryte ble jeg til slutt ganske god.

En annen egenskap jeg har tilegnet meg er fryktesløsheten og «nullrespekten» ovenfor de høyere opp i hierarkiet enn meg. Bortsett fra ovenfor statsministerkandidater og Aksel Lund Svindal. Der skjelver jeg fortsatt like mye i stemmen og snubler med ordene. Å gå bort til store navn som Trond Riiber Knudsen, Trine Skei Grande, Gunnar Bovim, Isabelle Ringnes og Sigve Brekke har ikke vært noe problem, og det virker som om de synes det har vært hyggelig også. Det er jo også selvfølgelig ikke noe vanskelig å være interessant for disse med Start Norge i ryggen. Jeg vil spesielt takke Trond, som tar seg tid til meg og mangemange andre, for flere gode møter gjennom året og for introduksjon til noen av de viktigste relasjonen jeg har med meg inn i 2018. Nemlig mine partnere i Adall. 

For jeg har virkelig møtt mange i løpet av dette året. Spesielt mange med navn, titler og erfaringer med tyngde, og med innflytelse. Dette gjennom de titalls innovasjonsarrangementetene jeg har vært land og strand rundt på i løpet av året. Haugastøl, Trondheim, Oslo, Arendal, Tromsø og Lillehammer er bare noen steder hvor jeg har fått lære bransjene og diskusjonene bedre å kjenne. Her har vi snakket om team, mangfold, ledelse, innovasjon i offentlig og privat sektor, teknologi, digitalisering, automatisering, robotifisering, omstilling i offentlig og privat sektor, edtech, medtech, fintech, blockchain, bitcoins, borgerlønn, og innovasjon, entreprenørskap og høyere utdanning selvfølgelig.

For utenom å være leder i Start Norge har jeg gjort meg helt ferdig med bachelorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo. I leten på noe å bruke tiden min på etter dette har jeg vært en tur i London og besøkt studieinstitusjoner, men valget falt til slutt på et av litt lavere rang her i Norge. Jeg har nemlig begynt på Norges Tekniske- og Naturvitenskaplige Universitet, på Entreprenørskolen, og dermed flyttet til Trondheim. Hvor jeg også har tatt meg tiden til å stifte et selskap. Jeg har hatt summer internship i DNB, og som ekstra betaling for godt arbeid fikk jeg også bli med dem en tur til Pune i India for å besøke deres utviklere der. Jeg har også vært i Amsterdam, Berlin, en tur til London igjen, Lisboa, Milano, Genova, Chamonix, og Geneve og CERN. Det har vært innholdsrikt, og jeg håper at 2018 byr på minst like mange reisemål.

Det personlige livet mitt i 2017 har det vært mindre tid til, av eget valg selvfølgelig, da jeg både har fokusert på tidkrevende verv og studier. Likevel har det høstet godt og jeg har bygget et godt nettverk, som jeg også har fått beskjed om at jeg kan kalle vennene mine. Trondheim har bydd seg frem som et mer spennende og givende bosted enn jeg trodde det ville bli, og jeg bor i et veldig hyggelig kollektiv med gode venner og klassekamerater. Jeg har fortsatt ikke sett noe til kjærestegarantien Trondheim sies å ha, men man må kanskje være mottagelig for det for at det skal fungere. Jeg har fortsatt tre semestre igjen, så muligheten er vel fortsatt til stede for at jeg fortsatt kan være åpen for at sagnet er sant.

2018 blir spennende. Mesteparten av mastergraden gjennomføres dette året. Samtidig vil jeg bygge en bedrift og gjerne skalere den opp og ut av Norge svært hurtig. I tillegg vil jeg fortsette å følge med Start Norge og bygge organisasjonen videre gjennom å støtte den nye ledelsen og sitte i deres styre. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til året tar tak og sette i gang med høy hastighet, for det kommer garantert til å gå unna med stor fart.  

Da jeg kom på Entreprenørskolen var jeg veldig klar overfor både fagstab og medstudenter om at jeg visste godt hva jeg ville jobbe med. Likevel er første steg i mastergraden å finne ut av akkurat dette, og det kommer man ikke unna uansett hvor godt man vet akkurat hva man vil lage startup av fra før av. For meg ble det en fordel å skulle gjennom de berømte syretestene samtidig som jeg tok små skritt videre med egen startup. Gjennom fem intensive uker jobbet vi hver uke med en ny idé, som skulle testet så hardt vi kunne i fire dager for å se om den var levedyktig eller ei.

En syretest på Entreprenørskolen består en uke fra mandag til fredag hvor vi skal lære et nytt marked å kjenne gjennom en forretningsidé. Idéen er enten intern eller fra eksterne parter, og oppdraget vårt er å finne ut av hva som må til for at idéen skal bli til en bærekraftig bedrift, og om det i det hele tatt er mulig å lage bedrift av det.

Fra mandag til torsdag er arbeidet å kunne svare på nettopp dette om det kan bli bedrift og hva som i så fall skal til. Hvilken forretningsmodell er aktuell og hva koster det å produsere produktet? Dette finner vi ut av ved å ringe eksperter, konkurrenter, potensielle brukere og potensielle kunder. Vi snakker også med produsenter og andre som har laget lignende startups tidligere. På det meste har det blitt 130 samtaler på fire dager, og da er ikke alle vi ikke når inkludert. Mye kan selvfølgelig googles frem, men det går mye fortere å kontakte en som virkelig har peiling over telefon. På denne måten klarer vi å hente inn mest mulig informasjon på kortest mulig tid.

I løpet av disse fem ukene har vi lært taktikker på hvordan man når de riktige personene, hvordan vi kan hente mest mulig informasjon ut av dem, og å virkelig tørre å bare plukke opp telefonen. Vi har nok mistet en god del autoritetsrespekt og har ringt CEOer og eksperter uten å blunke, hvert fall etter hvert.

Vi har også blitt goe på å finne den mest kritiske informasjonen og lærdommene å finne ut av under en slik syretest. Først og fremst: Hvem er kunden? Hvem skal bruke produktet eller tjenesten, og hvem skal betale for det? Så er det å finne en god forretningsplan. Hvordan skal man nå kunden og brukeren på best mulig måte? Også er det selvfølgelig å finne ut av hvilket problem er det tjenesten/produktet løser og er problemet stort nok til at det er betalingsvillighet? Er løsningen den riktige eller kan man løse problemet på en annen måte? Sist, men ikke minst, er det noe økonomisk motivasjon til å gå videre med idéen? Om det ikke gir et gunstig resultat etter markedsføring, utvikling og produksjon er det heller ikke en god idé å jobbe videre med.

Denne uken har jeg vært så heldig å få være med DNB ned til India for å møte samarbeidspartneren Tata Consultancy Services (TCS). Grunnen til at jeg fikk være med er internshipet jeg hadde i sommer og oppgaven vi hadde hvor vi så på hvordan offshoringgraden til DNB kan økes og samarbeidet bedres. Vi fikk høre at vi hadde gjort en imponerende jobb og at de dermed gjerne ville ha oss med ned på neste reise.

TCS er gigantisk. Det er nærmest umulig å forstå omfanget og størrelsen selskapet har med nærmere 400 000 ansatte. Vi befinner oss i Pune, en «liten» indisk by med 4 millioner innbyggere. Her har TCS 30 000 ansatte hvorav 23 000 sitter i bygget vi har vært i under oppholdet. Det sier seg selv at et bygg som rommer et antall ansatte på lik linje med en middels stor norsk by er enormt. Det er også fantastisk flott, spesielt sammenlignet med hvordan India ser ut ellers, men også sammenlignet med de fleste arbeidsplasser jeg har sett også i Norge.

Oppholdet her har vært veldig lærerikt og gitt flere nye inntrykk. Det mest spennende er å se hvordan arbeidskulturen er her sammenlignet med Norges. Norge har omtrent den flateste strukturen i verden og det var ikke noe som hindret meg i å snakke med Rune Bjerke i sommer selv om jeg kun hadde et internship. Her i India har man mye mer respekt for de som er over deg i systemet, og man snakker til hverandre på helt andre måter ettersom hvilken rang du har. Likevel har vi som interns blitt utrolig godt tatt imot!

Indiske IT-selskaper sies likevel å være mye mer like europeiske selskaper enn de er andre indiske selskaper i kultur. I IT-selskaper i India får du faktisk lov til å sitte ned med sjefen og kalle sjefen med navn og ikke “Sir” eller “Madam”. Ikke at mange av sjefene her nede er damer. Det er også forventet at du sier ifra om noe er feil. Ellers er indere veldig høflige, som også merkes her. 

Opplevelsen har vært veldig bra. Jeg har lært masse og fått mye god innsikt i den indiske IT-kulturen og hvordan de jobber her.