Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Tror jeg sjeldent har gledet meg så mye til at et år skal bli til et nytt som ved nyttårsaften 2016/2017. Og jammen har 2017 innfridd. Om jeg selv derimot har innfridd er en annen diskusjon, men jeg vil si det har gått ganske bra.

Ved årsskiftet til 2017 gikk jeg offisielt på som leder av studentorganisasjonen Start Norge. Det gjorde jeg med enorm stolthet og med mye sommerfugler i magen. Jeg gleder meg ikke like mye til å tre av, som jeg gjorde til å gå på, men det er også bra. Nå kommer nye roller og nye utfordringer, og jeg blir heldigvis i Start Norge nok et år, gjennom styreverv.

I Start Norge, som virkelig har tatt den meste tiden min og vært den største delen av meg dette året, har jeg fått utfolde meg, erfare og lære. Jeg har fått teste, feile og prøve på nytt, og av og til også fått til på første forsøk. Alt dette sammen med et fantastisk team, som jeg er utrolig glad jeg har fått bli kjent med, både profesjonelt og privat. Vi har til tider stått på dag og natt, men vi har også hatt det gøy og kost oss. Jeg har hvert fall det, og inntrykket mitt er at de har det de også. Det har nesten vært det viktigste.

Gjennom vervet mitt som leder har jeg fått by på meg selv, og det til og med mer enn jeg har gjort noen gang tidligere. Jeg har blitt rågod på mystory på Snapchat gjennom konstant eksponering av meg selv i oppgaver jeg har gjort i vervet mitt. Jeg har også flere ganger gått og snakket med ledere i andre organisasjoner og bedrifter, og bedt om å få filme en liten dialog med dem. Den liten skyheten jeg muligens hadde foran et kamera er hvert fall helt borte, og om jeg får skryte ble jeg til slutt ganske god.

En annen egenskap jeg har tilegnet meg er fryktesløsheten og «nullrespekten» ovenfor de høyere opp i hierarkiet enn meg. Bortsett fra ovenfor statsministerkandidater og Aksel Lund Svindal. Der skjelver jeg fortsatt like mye i stemmen og snubler med ordene. Å gå bort til store navn som Trond Riiber Knudsen, Trine Skei Grande, Gunnar Bovim, Isabelle Ringnes og Sigve Brekke har ikke vært noe problem, og det virker som om de synes det har vært hyggelig også. Det er jo også selvfølgelig ikke noe vanskelig å være interessant for disse med Start Norge i ryggen. Jeg vil spesielt takke Trond, som tar seg tid til meg og mangemange andre, for flere gode møter gjennom året og for introduksjon til noen av de viktigste relasjonen jeg har med meg inn i 2018. Nemlig mine partnere i Adall. 

For jeg har virkelig møtt mange i løpet av dette året. Spesielt mange med navn, titler og erfaringer med tyngde, og med innflytelse. Dette gjennom de titalls innovasjonsarrangementetene jeg har vært land og strand rundt på i løpet av året. Haugastøl, Trondheim, Oslo, Arendal, Tromsø og Lillehammer er bare noen steder hvor jeg har fått lære bransjene og diskusjonene bedre å kjenne. Her har vi snakket om team, mangfold, ledelse, innovasjon i offentlig og privat sektor, teknologi, digitalisering, automatisering, robotifisering, omstilling i offentlig og privat sektor, edtech, medtech, fintech, blockchain, bitcoins, borgerlønn, og innovasjon, entreprenørskap og høyere utdanning selvfølgelig.

For utenom å være leder i Start Norge har jeg gjort meg helt ferdig med bachelorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo. I leten på noe å bruke tiden min på etter dette har jeg vært en tur i London og besøkt studieinstitusjoner, men valget falt til slutt på et av litt lavere rang her i Norge. Jeg har nemlig begynt på Norges Tekniske- og Naturvitenskaplige Universitet, på Entreprenørskolen, og dermed flyttet til Trondheim. Hvor jeg også har tatt meg tiden til å stifte et selskap. Jeg har hatt summer internship i DNB, og som ekstra betaling for godt arbeid fikk jeg også bli med dem en tur til Pune i India for å besøke deres utviklere der. Jeg har også vært i Amsterdam, Berlin, en tur til London igjen, Lisboa, Milano, Genova, Chamonix, og Geneve og CERN. Det har vært innholdsrikt, og jeg håper at 2018 byr på minst like mange reisemål.

Det personlige livet mitt i 2017 har det vært mindre tid til, av eget valg selvfølgelig, da jeg både har fokusert på tidkrevende verv og studier. Likevel har det høstet godt og jeg har bygget et godt nettverk, som jeg også har fått beskjed om at jeg kan kalle vennene mine. Trondheim har bydd seg frem som et mer spennende og givende bosted enn jeg trodde det ville bli, og jeg bor i et veldig hyggelig kollektiv med gode venner og klassekamerater. Jeg har fortsatt ikke sett noe til kjærestegarantien Trondheim sies å ha, men man må kanskje være mottagelig for det for at det skal fungere. Jeg har fortsatt tre semestre igjen, så muligheten er vel fortsatt til stede for at jeg fortsatt kan være åpen for at sagnet er sant.

2018 blir spennende. Mesteparten av mastergraden gjennomføres dette året. Samtidig vil jeg bygge en bedrift og gjerne skalere den opp og ut av Norge svært hurtig. I tillegg vil jeg fortsette å følge med Start Norge og bygge organisasjonen videre gjennom å støtte den nye ledelsen og sitte i deres styre. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til året tar tak og sette i gang med høy hastighet, for det kommer garantert til å gå unna med stor fart.  

Da jeg kom på Entreprenørskolen var jeg veldig klar overfor både fagstab og medstudenter om at jeg visste godt hva jeg ville jobbe med. Likevel er første steg i mastergraden å finne ut av akkurat dette, og det kommer man ikke unna uansett hvor godt man vet akkurat hva man vil lage startup av fra før av. For meg ble det en fordel å skulle gjennom de berømte syretestene samtidig som jeg tok små skritt videre med egen startup. Gjennom fem intensive uker jobbet vi hver uke med en ny idé, som skulle testet så hardt vi kunne i fire dager for å se om den var levedyktig eller ei.

En syretest på Entreprenørskolen består en uke fra mandag til fredag hvor vi skal lære et nytt marked å kjenne gjennom en forretningsidé. Idéen er enten intern eller fra eksterne parter, og oppdraget vårt er å finne ut av hva som må til for at idéen skal bli til en bærekraftig bedrift, og om det i det hele tatt er mulig å lage bedrift av det.

Fra mandag til torsdag er arbeidet å kunne svare på nettopp dette om det kan bli bedrift og hva som i så fall skal til. Hvilken forretningsmodell er aktuell og hva koster det å produsere produktet? Dette finner vi ut av ved å ringe eksperter, konkurrenter, potensielle brukere og potensielle kunder. Vi snakker også med produsenter og andre som har laget lignende startups tidligere. På det meste har det blitt 130 samtaler på fire dager, og da er ikke alle vi ikke når inkludert. Mye kan selvfølgelig googles frem, men det går mye fortere å kontakte en som virkelig har peiling over telefon. På denne måten klarer vi å hente inn mest mulig informasjon på kortest mulig tid.

I løpet av disse fem ukene har vi lært taktikker på hvordan man når de riktige personene, hvordan vi kan hente mest mulig informasjon ut av dem, og å virkelig tørre å bare plukke opp telefonen. Vi har nok mistet en god del autoritetsrespekt og har ringt CEOer og eksperter uten å blunke, hvert fall etter hvert.

Vi har også blitt goe på å finne den mest kritiske informasjonen og lærdommene å finne ut av under en slik syretest. Først og fremst: Hvem er kunden? Hvem skal bruke produktet eller tjenesten, og hvem skal betale for det? Så er det å finne en god forretningsplan. Hvordan skal man nå kunden og brukeren på best mulig måte? Også er det selvfølgelig å finne ut av hvilket problem er det tjenesten/produktet løser og er problemet stort nok til at det er betalingsvillighet? Er løsningen den riktige eller kan man løse problemet på en annen måte? Sist, men ikke minst, er det noe økonomisk motivasjon til å gå videre med idéen? Om det ikke gir et gunstig resultat etter markedsføring, utvikling og produksjon er det heller ikke en god idé å jobbe videre med.

Denne uken har jeg vært så heldig å få være med DNB ned til India for å møte samarbeidspartneren Tata Consultancy Services (TCS). Grunnen til at jeg fikk være med er internshipet jeg hadde i sommer og oppgaven vi hadde hvor vi så på hvordan offshoringgraden til DNB kan økes og samarbeidet bedres. Vi fikk høre at vi hadde gjort en imponerende jobb og at de dermed gjerne ville ha oss med ned på neste reise.

TCS er gigantisk. Det er nærmest umulig å forstå omfanget og størrelsen selskapet har med nærmere 400 000 ansatte. Vi befinner oss i Pune, en «liten» indisk by med 4 millioner innbyggere. Her har TCS 30 000 ansatte hvorav 23 000 sitter i bygget vi har vært i under oppholdet. Det sier seg selv at et bygg som rommer et antall ansatte på lik linje med en middels stor norsk by er enormt. Det er også fantastisk flott, spesielt sammenlignet med hvordan India ser ut ellers, men også sammenlignet med de fleste arbeidsplasser jeg har sett også i Norge.

Oppholdet her har vært veldig lærerikt og gitt flere nye inntrykk. Det mest spennende er å se hvordan arbeidskulturen er her sammenlignet med Norges. Norge har omtrent den flateste strukturen i verden og det var ikke noe som hindret meg i å snakke med Rune Bjerke i sommer selv om jeg kun hadde et internship. Her i India har man mye mer respekt for de som er over deg i systemet, og man snakker til hverandre på helt andre måter ettersom hvilken rang du har. Likevel har vi som interns blitt utrolig godt tatt imot!

Indiske IT-selskaper sies likevel å være mye mer like europeiske selskaper enn de er andre indiske selskaper i kultur. I IT-selskaper i India får du faktisk lov til å sitte ned med sjefen og kalle sjefen med navn og ikke “Sir” eller “Madam”. Ikke at mange av sjefene her nede er damer. Det er også forventet at du sier ifra om noe er feil. Ellers er indere veldig høflige, som også merkes her. 

Opplevelsen har vært veldig bra. Jeg har lært masse og fått mye god innsikt i den indiske IT-kulturen og hvordan de jobber her.

 

At jeg valgte å begynne på NTNUs Entreprenørskole har vært en viktig del av min utvikling det siste semesteret. Jeg er også sikker på at det kommer til å være en viktig faktor for at jeg skal lykkes med startup de neste seks månedene. Det viktigste for meg var likevel å vite at dette var valget hvor jeg kom til å utfordre meg selv mest der jeg trengte å bli utfordret mest, og det har jeg fått til.

Etter fire år med informatikk på UiO var jeg klar for å gjøre noe annet. Jeg så mye på mastergrader utenfor Norge, for å oppleve ny by, komme meg ut av komfortsonen Oslo er, og forhåpentligvis lære nye fagfelt. Ved siden av at jeg visste det ville være vanskelig å sjonglere en mastergrad i utlandet med vervet mitt som leder av Start Norge ble jeg også mer og mer klar på at det var 2017 og 2018 jeg måtte satse om jeg skulle starte et selskap basert rundt personvernforordningen GDPR. Det ble derfor naturlig for meg å se etter startupvennlige studier i Norge, hvor det naturlige valget er NTNUs Entreprenørskole.

Etter å forhørt meg rundt med tidligere Entreprenørskolenstudenter fant jeg frem til at det er flere fordeler enn ulemper med studiet om man skal starte et selskap ved siden av. Noen mente det ville være unødvendig av meg å begynne, da mange begynner for å skape nettverk, komme inn i et startupvennlig miljø, og jeg hadde alt dette i Oslo. Andre igjen pekte på fordelen med å sikre seg en attraktiv mastergrad i tillegg til å jobbe med egen startup. Sjansen for at man feiler er abosolutt tilstede. Sannsynligheten for det er også en god del større enn sannsynligheten for å lykkes. Det er forsket på å ha den typen trygghet rundt noen deler av livet når man i andre deler tar såpass store risikoer, og det har vist seg å gi bedre resultater og mer ro. Det er jeg i ingen tvil om da det er en klar fordel å ha noe og kunne falle tilbake på. I tillegg er det fint å kunne støtte seg på studielånet.

Å komme inn på Entreprenørskolen er ikke en selvfølge for noen. Jeg hadde nok lagt mange stener riktig ved å være engasjert i innovasjonsmiljøet i Norge, og bygge opp entusiasme og kunnskap på området. Jeg hadde jobbet i en startup, var leder for Norges største studentorganisasjon om entreprenørskap og innovasjon, og deltok på omtrent alt som fantes av arrangementer om innovasjon i Norge og hadde dermed et stort nettverk. I tillegg har jeg informatikkbakgrunn og kommer fra UiO, som gjør at jeg antageligvis kunne bidra til at klassen skulle bli en mer mangfoldig gruppe. Jeg visste likevel at jeg måtte bevise meg som knallgod for å få muligheten.

Det jeg var mest skeptisk til, og nå nesten mest fornøyd med, var at studiet ville kreve at jeg flyttet til Trondheim. Jeg er veldig glad i Oslo og var opprinnelig bestemt på at om jeg skulle flytte skulle det bli til en større by, og da naturligvis utenfor Norge. Jeg var usikker på hva Trondheim kunne tilby av ny input og nytt miljø enn hva jeg hadde fra før. Jeg er likevel veldig fornøyd med valget og glad jeg får oppleve Trondheim som student. Ryktet byen har som Norges beste studentby er nok helt korrekt. I tillegg har NTNU veldig gode fagmiljøer med noen av de flinkeste studentene i landet. Disse er uten tvil et viktig nettverk å ha med videre.

Den viktigste grunnen til at jeg faktisk valgte å begynne på Entreprenørskolen er likevel å tvinge meg selv fullstendig ut av komfortsonen. Å skulle gå i en klasse på 35 personer i to sammenhengende år og bygge gode relasjoner med disse var en vanskelig tanke for meg. Jeg er utålmodig og dårlig til å stå på et sted i lang tid. Jeg flytter ofte på meg og jeg føler meg mye tryggere når jeg har denne muligheten tilgjengelig. Dette er ikke nødvendigvis gode egenskaper akkurat og jeg ville utfordre meg selv mest mulig. Jeg begynte ikke på Entreprenørskolen for å gå halvveis og er dermed «stuck» i to år på samme sted i en liten gjeng og i en liten by. Det var skummelt i begynnelsen, og selv om det kun er en reise på tre timer tilbake til Oslo, har jeg sjeldent vært så ukomfortabel med eget valg som da jeg satt på Gardermoen med flyttelasset på vei opp til nytt hjem. Fortsatt er det tilfeller jeg er ukomfortabel med situasjonen, men mye mindre enn tidligere og jeg har vokst mye på nettopp dette området dette semesteret.

Det var nettopp å utfordre egen komfortsone jeg oppsøkte Entreprenørskolen for i tillegg til å minske personlig risiko ved å starte eget selskap. Å bli gründer kunne jeg også gjort andre steder, antageligvis raskere da å også ta en mastergrad selvfølgelig tar opp mye tid. Jeg er veldig fornøyd med valget. Jeg trives godt samtidig som jeg ser personlig fremgang på flere felt og opplever.

Ettersom Web Summit har laget en strategi for hvordan få flere damer som deltakere, som innebærer å gi oss billettpriser tilsvarende 10% av ordinær-(/manne-)pris valgte jeg, sammen med en tidligere studievenninne, som de technørdsa vi er å dra ned på verdens største techkonferanse. Selv om det ble rett før eksamenstid, og for min del midt mellom syretester. Ettersom konferansen er stor, litt uoversiktilig og veldig interessant for tech-gründere har jeg valgt å skrive noen reisetips med mine erfaringer, for de som synes det er interessant enten for å høre om mitt liv eller grunnet interesse rundt selve konferansen.

Web Summit er stort! Med 60 000 deltakere, 1 200 speakers, 1 500 investorer og 2 200 startups er det dessverre umulig å få med seg alt. Jeg kom uten å ha lest meg opp nok på forhånd og uten et spesifikt mål utenom å kun bli kjent med konferansen til en annen anledning. 


Her er mine fem tips til hvorfor dette er noe å få med seg og hva som bør være fokusområdene om man først drar:

Tips 1:
Det lille jeg hadde lest på forhånd omhandlet en del anbefalinger om å ikke dra på foredragene, for alt blir filmet og dermed har man også mulighet til å se de i etterkant. Med 60 000 potensielle å nettverke med trenger man selvfølgelig all tid man har mulighet til å bruke. Vi valgte likevel å se noen foredrag. Det er jo navn der man blir lettere starstruck av å høre på.

Tips 2:
Av nettverking ble det stort sett med den norske “delegasjonen” som også var der nede, så nå er jeg hvert fall sikret jobb i Schibsted eller DNB(neida). Det er likevel gode kontakter å ha med seg, spesielt i en b2b-startup, som jeg har. Det var også noen norske investorer der, men jeg møtte ikke noen spesielt spennende. De norske startupene vi møtte var startuper vi kjente fra før, men det ga en fordel da de kunne gi gode tips til hvordan det er å være gründer med en startup og et formål med reisen.

Tips 3:
Det vi brukte mest tid på var å vandre gjennom startup-standene som var delt inn i alpha- og beta-companies. I tillegg hørte vi på en del av pitchene til de som var med på konferansens pitchekonkurranse. Her fant jeg en konkurrent til meg selv, som uten tvil var konferansens beste funn.Jeg fant også en helt tilsvarende løsning til startupen jeg tidligere jobbet i. Etter å ha snakket Hold, en norsk startup som sto på stand i år, vil jeg anbefale å stå på stand her og det er noe jeg absolutt ser nytte av for min egen del og Adall til neste år.

Tips 4:
Av pitchekonkurransen var det største utbyttet jeg fikk å se hvor flinke vi er, både på selve pitchen og på det å svare på spørsmål fra et panel. Her var det flere av deltakerne som hadde veldig mye å gå på. God læring, men også flott motivasjon, å se på. Her vil jeg absolutt sende inn en søknad om å få være med neste år.
I denne pitchekonkurransen, som kun et lite utvalgte startups fikk delta på, var en av mine konkurrenter med svært lik løsning som Adall. Kult å se at dette blir sett på som en lovende idé.

Tips 5:
Lisboa er en fin by, med fint og varmt vær, også i november. Norge er mørkt, kaldt og vått. Ta en tur for humøret sin skyld bare.

 

Litt ekstra informasjon:
Selv brukte jeg også konferansen på å snakke om EU-forordningen GDPR, som hele min forretningsidé baserer seg på, med de jeg snakket med. Det er tydelig at ikke bare Norge snakker om dette og det var derfor svært nyttig for meg å ta turen ut i Europa og kunne få bekreftet nok en gang at jeg er inne på et spor som fortsatt virker veldig lovende. Rett og slett bare digg å få de bekreftelsene noen dager etter stiftelsesdokumenter og aksjonærpapirer ble signert(snikskryt)!

Og forresten, her er litt ekstra moro på mine bekostninger og som nesten bør gi meg en automatisk A i entreprenørskap:
https://www.facebook.com/antena1/videos/10155611143660659/?autoplay_reason=all_page_organic_allowed&video_container_type=0&video_creator_product_type=2&app_id=2392950137&live_video_guests=0

 

Med en interesse i informasjonssikkerhet og personvern i lengre tid, og en utdannelse i informatikk med fordypning i nettopp hovedinteressene mine har jeg pekt meg ut 25. mai 2018 som en spennende dato grunnet det nye lovverket som kommer. Dette ble bestemt at skulle komme i 2012, og datoen og det faktiske lovverket ble sluppet i mai 2016 med en to års frist på å gjøre seg klar. Etterhvert som tiden har nærmet seg har også lovendringen fått en god del oppmerksomhet, spesielt fra mediene, da det gir gode overskrifter å vise til bøter på opp til 4% av selskapets globale omsetning om loven overtredes.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg også synes omfanget på bøtene gjør det hele litt ekstra spennende. I tillegg er en lovendring perfekt å bygge en startup rundt. Det er noe nytt som mange kommer til å trenge hjelp til og det er ganske garantert at det ikke finnes hjelpemidler som dekker behovet fra før. Det er også vanskelig å liste seg rundt et nytt lovverk som allerede har mye oppmerksomhet. Personvern begynner å bli viktigere for både privatpersoner og bedrifter etter at det og mangelen på det har fått mer oppmerksomhet de seneste årene. Det vil derfor også kunne brukes som et konkurrnsefortrinn om man har alt på stell.

Jeg var hun som absolutt ikke skulle bli gründer, men som likevel ble leder for Norges største studentorganisasjon om innovasjon og entreprenørskap, og som begynte å jobbe i en startup. Etter noen måneder i disse rollene vokste det mer og mer på meg at dette er en sjanse jeg ikke skal la gå fra meg. Jeg skal ikke la 25. mai 2018 komme uten at jeg i det minste har prøvd.

Med General Data Protection Regulation (GDPR), som EU-forordningen heter, som utgangspunkt for en forretningsidé og en startup er det fort gjort å tenke konsulentvirksomhet og rådgivning som «løsning». Og det er absolutt ikke dumt. Mange velger å gå den retningen, som er logisk ettersom veldig mange trenger akkurat rådgivning. For meg har det vært viktig å kunne levere noe som er enklere og mer bærekraftig for bedrifter enn rådgivning og konsultering. Jeg ønsker å bruke teknologi til å kunne levere et produkt og en tjeneste som tilegner målgruppen noe nytt og som de ikke har tilgang på fra før. Dette har krevd å være mer kreativ og at jeg har måttet lære litt mer enn å samle flinke og kunnskapsrike personer.

Jeg har i over ett år snakket med personer som kan denne bransjen godt og med mulige fremtidige kunder. Jeg har jobbet med å finne ut av hva som er mulig og ikke, og hva som faktisk er ønsket. Jeg har møtt utrolig mange flinke personer, som igjen har introdusert meg til enda flere kompetente mennesker, og alle ønsker å hjelpe. Jeg har vært utrolig heldig som har fått bygge det nettverket jeg nå har, og gjennom dette har det meste falt mer og mer på plass. Enten gjennom bekreftelse på at jeg er inne på noe eller gjennom kritiske spørsmål rundt detaljer de ikke forstår eller ser nytten av. Jeg tror at det jeg nå sitter igjen med er «the shit».

Det som hjalp veldig på å spesifisere det inn er nettopp det å snakke med flest mulig om egne tanker rundt det man skal gå inn i. Det er det skumleste jeg vet om, spesielt når jeg skal helt ned i detaljnivå, da det fortsatt ikke er alt jeg har helt på plass eller vet hvordan skal løses. Det hjalp også veldig å komme på Entreprenørskolen og få flere med på å jobbe med det og kverne rundt idéen og problemene sammen. Her har jeg lært utrolig mye, spesielt om hvordan bli sikrere på at enten det faktisk er en god idé eller det rett og slett ikke er noe verdi i det. Jeg vet nå, som tidligere nevnt, ganske sikkert hvor idéen er på vei og hvordan den skal bli mer håndfast. Det er mange flere ting som må på plass enn bare en idé, men det er heldigvis en god start.