2016 har vært et langt og fint år. Det har vært stunder som har vært tøffe og vanskelige, men jeg har stort sett hatt bra tider. Det har vært et ganske egoistisk år og jeg har helt ærlig trivdes med det. Jeg har fått bygd et mye større nettverk i løpet av året, faktisk har jeg fått hele 349 nye facebookvenner, og de fleste av personene som har vært viktigst for meg gjennom 2016 kjente jeg ikke i inngangen av året. En slik oppsummering av året gjør det ekstra spennende å gå inn i et nytt år. Det meste av det jeg har oppnådd ville jeg aldri trodd for ett år siden. Jeg hadde håpet at jeg skulle blitt ferdig med en bachelorgrad, men å sitte i den posisjonen jeg gjør nå hadde jeg nok ikke drømt om engang. Og jeg drømmer ganske stort. Det blir derfor utrolig spennende å se hvilke erfaringer jeg klarer å bygge opp det kommende året og jeg håper det når opp til 2016 sitt nivå.

Jeg har vokst mye og blitt en mye mer individuell, uavhengig person. Jeg har tatt opp flere tidligere interesseområder og blitt sikrere på meg selv og hvor jeg ønsker å nå igjen. Jeg er også mer klar over hva jeg kan få til og hva jeg er god for. Jeg har fortsatt mye å lære og vokse på. Heldigvis. Det hadde vært kjedelig å ikke ha noe mer å strekke seg etter i en alder av 22.

2016 har vært et utrolig givende og litt krevende år, både på personlig og profesjonell arena. Jeg har lært veldig mye, bygget nettverk og presset egne grenser på en helt annen måte enn jeg tidligere har gjort. Jeg har fått til utrolig mye, som jeg faktisk er ganske stolt av. Å ikke være stolt av det jeg har klart dette året hadde egentlig vært nedlatende ovenfor de som jobber med å nå de samme målene som jeg selv nådde i 2016.

Jeg er blitt så godt som kvitt min seksårige depresjon. Alle har opp- og nedturer og nå er jeg nok litt mer på normal plan enn jeg tidligere var. Det har vært helt utrolig, nesten rart, å gå igjennom november og desember uten å føle på vinterdepresjonen som jeg vanligvis ville gjort.

Jeg har blitt journalist i Aftenposten. Eller jeg er journalistpraktikant, men det er fortsatt ganske kult. Dette var drømmen min for tre-fire år siden, men jeg ga den opp før jeg begynte å jobbe mot den og plutselig satt jeg der likevel.

Jeg har fått utvikle meg enormt mye som leder. Jeg har brukt 2016 på å gå fra null ledererfaringer til å avslutte året med å gå inn i en lederposisjon med 500 «under» meg. Å bli valgt som leder av Start Norge er nok muligens det største som har skjedd meg i 2016. Det er en rolle jeg er veldig stolt av å gå inn i og som jeg gleder meg enormt til å jobbe med i 2017.

Jeg har blitt ferdig med en bachelorgrad i informatikk, og det nesten på normert tid med et middels snitt. Jeg tror ikke mange trodde jeg skulle klare det for tre og et halvt år siden. Eller bare for to år siden, da jeg hang 60 studiepoeng bak ordinært løp, men jeg tok det igjen ved å ta litt ekstra emner hvert semester. Det gjorde vårsemesteret utrolig hardt, men jeg kom overraskende nok i mål.

Det er selvfølgelig ting som ikke gikk som jeg hadde håpet i 2016 også. Jeg har feilet på flere områder og det har vært tyngre perioder. De går heldigvis over. Jeg lærte veldig mye av mitt første lederverv for eksempel. Det er heller ikke alle emnene i studiet som gikk som først planlagt og mye av grunnen til dette er nok at jeg etterhvert måtte innse at jeg har en maks arbeidskapasitet. Litt selvinnsikt er ikke dumt og man lærer kun seg selv bedre å kjenne ved at ikke alt går som det skal, så selv om det er kjedelig og litt hardt der og da er det ofte da man lærer mest.

Nå gleder jeg meg bare til å komme ordentlig i gang med 2017. Nok en gang har jeg satt som nyttårsforsett å blogge litt mer. Jeg tror 2017 blir givende å skrive seg gjennom og forhåpentligvis også å følge med på. Jeg har også satt meg noen andre mål for året og fremtiden, så kanskje jeg til og med skriver et innlegg om det.