Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for november 2017

At jeg valgte å begynne på NTNUs Entreprenørskole har vært en viktig del av min utvikling det siste semesteret. Jeg er også sikker på at det kommer til å være en viktig faktor for at jeg skal lykkes med startup de neste seks månedene. Det viktigste for meg var likevel å vite at dette var valget hvor jeg kom til å utfordre meg selv mest der jeg trengte å bli utfordret mest, og det har jeg fått til.

Etter fire år med informatikk på UiO var jeg klar for å gjøre noe annet. Jeg så mye på mastergrader utenfor Norge, for å oppleve ny by, komme meg ut av komfortsonen Oslo er, og forhåpentligvis lære nye fagfelt. Ved siden av at jeg visste det ville være vanskelig å sjonglere en mastergrad i utlandet med vervet mitt som leder av Start Norge ble jeg også mer og mer klar på at det var 2017 og 2018 jeg måtte satse om jeg skulle starte et selskap basert rundt personvernforordningen GDPR. Det ble derfor naturlig for meg å se etter startupvennlige studier i Norge, hvor det naturlige valget er NTNUs Entreprenørskole.

Etter å forhørt meg rundt med tidligere Entreprenørskolenstudenter fant jeg frem til at det er flere fordeler enn ulemper med studiet om man skal starte et selskap ved siden av. Noen mente det ville være unødvendig av meg å begynne, da mange begynner for å skape nettverk, komme inn i et startupvennlig miljø, og jeg hadde alt dette i Oslo. Andre igjen pekte på fordelen med å sikre seg en attraktiv mastergrad i tillegg til å jobbe med egen startup. Sjansen for at man feiler er abosolutt tilstede. Sannsynligheten for det er også en god del større enn sannsynligheten for å lykkes. Det er forsket på å ha den typen trygghet rundt noen deler av livet når man i andre deler tar såpass store risikoer, og det har vist seg å gi bedre resultater og mer ro. Det er jeg i ingen tvil om da det er en klar fordel å ha noe og kunne falle tilbake på. I tillegg er det fint å kunne støtte seg på studielånet.

Å komme inn på Entreprenørskolen er ikke en selvfølge for noen. Jeg hadde nok lagt mange stener riktig ved å være engasjert i innovasjonsmiljøet i Norge, og bygge opp entusiasme og kunnskap på området. Jeg hadde jobbet i en startup, var leder for Norges største studentorganisasjon om entreprenørskap og innovasjon, og deltok på omtrent alt som fantes av arrangementer om innovasjon i Norge og hadde dermed et stort nettverk. I tillegg har jeg informatikkbakgrunn og kommer fra UiO, som gjør at jeg antageligvis kunne bidra til at klassen skulle bli en mer mangfoldig gruppe. Jeg visste likevel at jeg måtte bevise meg som knallgod for å få muligheten.

Det jeg var mest skeptisk til, og nå nesten mest fornøyd med, var at studiet ville kreve at jeg flyttet til Trondheim. Jeg er veldig glad i Oslo og var opprinnelig bestemt på at om jeg skulle flytte skulle det bli til en større by, og da naturligvis utenfor Norge. Jeg var usikker på hva Trondheim kunne tilby av ny input og nytt miljø enn hva jeg hadde fra før. Jeg er likevel veldig fornøyd med valget og glad jeg får oppleve Trondheim som student. Ryktet byen har som Norges beste studentby er nok helt korrekt. I tillegg har NTNU veldig gode fagmiljøer med noen av de flinkeste studentene i landet. Disse er uten tvil et viktig nettverk å ha med videre.

Den viktigste grunnen til at jeg faktisk valgte å begynne på Entreprenørskolen er likevel å tvinge meg selv fullstendig ut av komfortsonen. Å skulle gå i en klasse på 35 personer i to sammenhengende år og bygge gode relasjoner med disse var en vanskelig tanke for meg. Jeg er utålmodig og dårlig til å stå på et sted i lang tid. Jeg flytter ofte på meg og jeg føler meg mye tryggere når jeg har denne muligheten tilgjengelig. Dette er ikke nødvendigvis gode egenskaper akkurat og jeg ville utfordre meg selv mest mulig. Jeg begynte ikke på Entreprenørskolen for å gå halvveis og er dermed «stuck» i to år på samme sted i en liten gjeng og i en liten by. Det var skummelt i begynnelsen, og selv om det kun er en reise på tre timer tilbake til Oslo, har jeg sjeldent vært så ukomfortabel med eget valg som da jeg satt på Gardermoen med flyttelasset på vei opp til nytt hjem. Fortsatt er det tilfeller jeg er ukomfortabel med situasjonen, men mye mindre enn tidligere og jeg har vokst mye på nettopp dette området dette semesteret.

Det var nettopp å utfordre egen komfortsone jeg oppsøkte Entreprenørskolen for i tillegg til å minske personlig risiko ved å starte eget selskap. Å bli gründer kunne jeg også gjort andre steder, antageligvis raskere da å også ta en mastergrad selvfølgelig tar opp mye tid. Jeg er veldig fornøyd med valget. Jeg trives godt samtidig som jeg ser personlig fremgang på flere felt og opplever.

Ettersom Web Summit har laget en strategi for hvordan få flere damer som deltakere, som innebærer å gi oss billettpriser tilsvarende 10% av ordinær-(/manne-)pris valgte jeg, sammen med en tidligere studievenninne, som de technørdsa vi er å dra ned på verdens største techkonferanse. Selv om det ble rett før eksamenstid, og for min del midt mellom syretester. Ettersom konferansen er stor, litt uoversiktilig og veldig interessant for tech-gründere har jeg valgt å skrive noen reisetips med mine erfaringer, for de som synes det er interessant enten for å høre om mitt liv eller grunnet interesse rundt selve konferansen.

Web Summit er stort! Med 60 000 deltakere, 1 200 speakers, 1 500 investorer og 2 200 startups er det dessverre umulig å få med seg alt. Jeg kom uten å ha lest meg opp nok på forhånd og uten et spesifikt mål utenom å kun bli kjent med konferansen til en annen anledning. 


Her er mine fem tips til hvorfor dette er noe å få med seg og hva som bør være fokusområdene om man først drar:

Tips 1:
Det lille jeg hadde lest på forhånd omhandlet en del anbefalinger om å ikke dra på foredragene, for alt blir filmet og dermed har man også mulighet til å se de i etterkant. Med 60 000 potensielle å nettverke med trenger man selvfølgelig all tid man har mulighet til å bruke. Vi valgte likevel å se noen foredrag. Det er jo navn der man blir lettere starstruck av å høre på.

Tips 2:
Av nettverking ble det stort sett med den norske “delegasjonen” som også var der nede, så nå er jeg hvert fall sikret jobb i Schibsted eller DNB(neida). Det er likevel gode kontakter å ha med seg, spesielt i en b2b-startup, som jeg har. Det var også noen norske investorer der, men jeg møtte ikke noen spesielt spennende. De norske startupene vi møtte var startuper vi kjente fra før, men det ga en fordel da de kunne gi gode tips til hvordan det er å være gründer med en startup og et formål med reisen.

Tips 3:
Det vi brukte mest tid på var å vandre gjennom startup-standene som var delt inn i alpha- og beta-companies. I tillegg hørte vi på en del av pitchene til de som var med på konferansens pitchekonkurranse. Her fant jeg en konkurrent til meg selv, som uten tvil var konferansens beste funn.Jeg fant også en helt tilsvarende løsning til startupen jeg tidligere jobbet i. Etter å ha snakket Hold, en norsk startup som sto på stand i år, vil jeg anbefale å stå på stand her og det er noe jeg absolutt ser nytte av for min egen del og Adall til neste år.

Tips 4:
Av pitchekonkurransen var det største utbyttet jeg fikk å se hvor flinke vi er, både på selve pitchen og på det å svare på spørsmål fra et panel. Her var det flere av deltakerne som hadde veldig mye å gå på. God læring, men også flott motivasjon, å se på. Her vil jeg absolutt sende inn en søknad om å få være med neste år.
I denne pitchekonkurransen, som kun et lite utvalgte startups fikk delta på, var en av mine konkurrenter med svært lik løsning som Adall. Kult å se at dette blir sett på som en lovende idé.

Tips 5:
Lisboa er en fin by, med fint og varmt vær, også i november. Norge er mørkt, kaldt og vått. Ta en tur for humøret sin skyld bare.

 

Litt ekstra informasjon:
Selv brukte jeg også konferansen på å snakke om EU-forordningen GDPR, som hele min forretningsidé baserer seg på, med de jeg snakket med. Det er tydelig at ikke bare Norge snakker om dette og det var derfor svært nyttig for meg å ta turen ut i Europa og kunne få bekreftet nok en gang at jeg er inne på et spor som fortsatt virker veldig lovende. Rett og slett bare digg å få de bekreftelsene noen dager etter stiftelsesdokumenter og aksjonærpapirer ble signert(snikskryt)!

Og forresten, her er litt ekstra moro på mine bekostninger og som nesten bør gi meg en automatisk A i entreprenørskap:
https://www.facebook.com/antena1/videos/10155611143660659/?autoplay_reason=all_page_organic_allowed&video_container_type=0&video_creator_product_type=2&app_id=2392950137&live_video_guests=0

 

Med en interesse i informasjonssikkerhet og personvern i lengre tid, og en utdannelse i informatikk med fordypning i nettopp hovedinteressene mine har jeg pekt meg ut 25. mai 2018 som en spennende dato grunnet det nye lovverket som kommer. Dette ble bestemt at skulle komme i 2012, og datoen og det faktiske lovverket ble sluppet i mai 2016 med en to års frist på å gjøre seg klar. Etterhvert som tiden har nærmet seg har også lovendringen fått en god del oppmerksomhet, spesielt fra mediene, da det gir gode overskrifter å vise til bøter på opp til 4% av selskapets globale omsetning om loven overtredes.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg også synes omfanget på bøtene gjør det hele litt ekstra spennende. I tillegg er en lovendring perfekt å bygge en startup rundt. Det er noe nytt som mange kommer til å trenge hjelp til og det er ganske garantert at det ikke finnes hjelpemidler som dekker behovet fra før. Det er også vanskelig å liste seg rundt et nytt lovverk som allerede har mye oppmerksomhet. Personvern begynner å bli viktigere for både privatpersoner og bedrifter etter at det og mangelen på det har fått mer oppmerksomhet de seneste årene. Det vil derfor også kunne brukes som et konkurrnsefortrinn om man har alt på stell.

Jeg var hun som absolutt ikke skulle bli gründer, men som likevel ble leder for Norges største studentorganisasjon om innovasjon og entreprenørskap, og som begynte å jobbe i en startup. Etter noen måneder i disse rollene vokste det mer og mer på meg at dette er en sjanse jeg ikke skal la gå fra meg. Jeg skal ikke la 25. mai 2018 komme uten at jeg i det minste har prøvd.

Med General Data Protection Regulation (GDPR), som EU-forordningen heter, som utgangspunkt for en forretningsidé og en startup er det fort gjort å tenke konsulentvirksomhet og rådgivning som «løsning». Og det er absolutt ikke dumt. Mange velger å gå den retningen, som er logisk ettersom veldig mange trenger akkurat rådgivning. For meg har det vært viktig å kunne levere noe som er enklere og mer bærekraftig for bedrifter enn rådgivning og konsultering. Jeg ønsker å bruke teknologi til å kunne levere et produkt og en tjeneste som tilegner målgruppen noe nytt og som de ikke har tilgang på fra før. Dette har krevd å være mer kreativ og at jeg har måttet lære litt mer enn å samle flinke og kunnskapsrike personer.

Jeg har i over ett år snakket med personer som kan denne bransjen godt og med mulige fremtidige kunder. Jeg har jobbet med å finne ut av hva som er mulig og ikke, og hva som faktisk er ønsket. Jeg har møtt utrolig mange flinke personer, som igjen har introdusert meg til enda flere kompetente mennesker, og alle ønsker å hjelpe. Jeg har vært utrolig heldig som har fått bygge det nettverket jeg nå har, og gjennom dette har det meste falt mer og mer på plass. Enten gjennom bekreftelse på at jeg er inne på noe eller gjennom kritiske spørsmål rundt detaljer de ikke forstår eller ser nytten av. Jeg tror at det jeg nå sitter igjen med er «the shit».

Det som hjalp veldig på å spesifisere det inn er nettopp det å snakke med flest mulig om egne tanker rundt det man skal gå inn i. Det er det skumleste jeg vet om, spesielt når jeg skal helt ned i detaljnivå, da det fortsatt ikke er alt jeg har helt på plass eller vet hvordan skal løses. Det hjalp også veldig å komme på Entreprenørskolen og få flere med på å jobbe med det og kverne rundt idéen og problemene sammen. Her har jeg lært utrolig mye, spesielt om hvordan bli sikrere på at enten det faktisk er en god idé eller det rett og slett ikke er noe verdi i det. Jeg vet nå, som tidligere nevnt, ganske sikkert hvor idéen er på vei og hvordan den skal bli mer håndfast. Det er mange flere ting som må på plass enn bare en idé, men det er heldigvis en god start.

Fra i dag, 25. november 2017, har jeg en maksimum tid på seks måneder på å få min oppstart til et visst nivå. Dette er en dato jeg har satt for meg selv, og det er en dato som er satt av EU. Jeg skal nemlig starte med utgangspunkt i et nytt EU-regulativ. Jeg har tyvstartet noe, men historien har enda ikke begynt å bli fortalt, så jeg skal ta dere med fra begynnelsen gjennom fortellingene.

Jeg begynte på Entreprenørskolen på NTNU i høst med et veldig klart mål og ønske. Jeg visste hva jeg ville jobbe med og hva jeg ville jobbe mot. Min bakgrunn tilsier at jeg bør jobbe med noe innenfor informasjonssikkerhet eller personvern, og når det kommer en ny EU-forordning om behandling av personopplysninger må jeg bare hoppe på. Dette har jeg visst og snakket om i ett år allerede, men jeg har vært nødt til å tøffe meg opp og tilegne meg noen erfaringer før jeg så mulighetene til å starte opp selv som reelle. Året har gått fort og jeg er noe mer klar for forordningen General Data Protection Regulation (GDPR), men de fleste erfaringene har kommet gjennom annet enn arbeid direkte med startupen.

Nå er vi likevel endelig i gang. Det travleste semesteret på Entreprenørskolen er straks ferdig og eksamnene er ikke nødvendigvis så viktig å få toppkarakterer på. Så lenge jeg kommer meg gjennom og klarer å bygge opp et selskap ved siden av er jeg fornøyd. Eller skal vi si, så lenge jeg klarer å bygge opp en startup og kommer meg gjennom en mastergrad ved siden av er jeg fornøyd. Jeg håper det vil være interessant å følge med meg og startupen på veien mot målene, som jeg vet sånn ca hvilken retning er, men kanskje ikke nødvendigvis ser riktig ennå. Derfor føles det veldig som å sikte i blinde. Nesten som bildet under illustrerer.

Bilde: Sigbjørn Albertsen