At jeg valgte å begynne på NTNUs Entreprenørskole har vært en viktig del av min utvikling det siste semesteret. Jeg er også sikker på at det kommer til å være en viktig faktor for at jeg skal lykkes med startup de neste seks månedene. Det viktigste for meg var likevel å vite at dette var valget hvor jeg kom til å utfordre meg selv mest der jeg trengte å bli utfordret mest, og det har jeg fått til.

Etter fire år med informatikk på UiO var jeg klar for å gjøre noe annet. Jeg så mye på mastergrader utenfor Norge, for å oppleve ny by, komme meg ut av komfortsonen Oslo er, og forhåpentligvis lære nye fagfelt. Ved siden av at jeg visste det ville være vanskelig å sjonglere en mastergrad i utlandet med vervet mitt som leder av Start Norge ble jeg også mer og mer klar på at det var 2017 og 2018 jeg måtte satse om jeg skulle starte et selskap basert rundt personvernforordningen GDPR. Det ble derfor naturlig for meg å se etter startupvennlige studier i Norge, hvor det naturlige valget er NTNUs Entreprenørskole.

Etter å forhørt meg rundt med tidligere Entreprenørskolenstudenter fant jeg frem til at det er flere fordeler enn ulemper med studiet om man skal starte et selskap ved siden av. Noen mente det ville være unødvendig av meg å begynne, da mange begynner for å skape nettverk, komme inn i et startupvennlig miljø, og jeg hadde alt dette i Oslo. Andre igjen pekte på fordelen med å sikre seg en attraktiv mastergrad i tillegg til å jobbe med egen startup. Sjansen for at man feiler er abosolutt tilstede. Sannsynligheten for det er også en god del større enn sannsynligheten for å lykkes. Det er forsket på å ha den typen trygghet rundt noen deler av livet når man i andre deler tar såpass store risikoer, og det har vist seg å gi bedre resultater og mer ro. Det er jeg i ingen tvil om da det er en klar fordel å ha noe og kunne falle tilbake på. I tillegg er det fint å kunne støtte seg på studielånet.

Å komme inn på Entreprenørskolen er ikke en selvfølge for noen. Jeg hadde nok lagt mange stener riktig ved å være engasjert i innovasjonsmiljøet i Norge, og bygge opp entusiasme og kunnskap på området. Jeg hadde jobbet i en startup, var leder for Norges største studentorganisasjon om entreprenørskap og innovasjon, og deltok på omtrent alt som fantes av arrangementer om innovasjon i Norge og hadde dermed et stort nettverk. I tillegg har jeg informatikkbakgrunn og kommer fra UiO, som gjør at jeg antageligvis kunne bidra til at klassen skulle bli en mer mangfoldig gruppe. Jeg visste likevel at jeg måtte bevise meg som knallgod for å få muligheten.

Det jeg var mest skeptisk til, og nå nesten mest fornøyd med, var at studiet ville kreve at jeg flyttet til Trondheim. Jeg er veldig glad i Oslo og var opprinnelig bestemt på at om jeg skulle flytte skulle det bli til en større by, og da naturligvis utenfor Norge. Jeg var usikker på hva Trondheim kunne tilby av ny input og nytt miljø enn hva jeg hadde fra før. Jeg er likevel veldig fornøyd med valget og glad jeg får oppleve Trondheim som student. Ryktet byen har som Norges beste studentby er nok helt korrekt. I tillegg har NTNU veldig gode fagmiljøer med noen av de flinkeste studentene i landet. Disse er uten tvil et viktig nettverk å ha med videre.

Den viktigste grunnen til at jeg faktisk valgte å begynne på Entreprenørskolen er likevel å tvinge meg selv fullstendig ut av komfortsonen. Å skulle gå i en klasse på 35 personer i to sammenhengende år og bygge gode relasjoner med disse var en vanskelig tanke for meg. Jeg er utålmodig og dårlig til å stå på et sted i lang tid. Jeg flytter ofte på meg og jeg føler meg mye tryggere når jeg har denne muligheten tilgjengelig. Dette er ikke nødvendigvis gode egenskaper akkurat og jeg ville utfordre meg selv mest mulig. Jeg begynte ikke på Entreprenørskolen for å gå halvveis og er dermed «stuck» i to år på samme sted i en liten gjeng og i en liten by. Det var skummelt i begynnelsen, og selv om det kun er en reise på tre timer tilbake til Oslo, har jeg sjeldent vært så ukomfortabel med eget valg som da jeg satt på Gardermoen med flyttelasset på vei opp til nytt hjem. Fortsatt er det tilfeller jeg er ukomfortabel med situasjonen, men mye mindre enn tidligere og jeg har vokst mye på nettopp dette området dette semesteret.

Det var nettopp å utfordre egen komfortsone jeg oppsøkte Entreprenørskolen for i tillegg til å minske personlig risiko ved å starte eget selskap. Å bli gründer kunne jeg også gjort andre steder, antageligvis raskere da å også ta en mastergrad selvfølgelig tar opp mye tid. Jeg er veldig fornøyd med valget. Jeg trives godt samtidig som jeg ser personlig fremgang på flere felt og opplever.