Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for desember 2017

Da jeg kom på Entreprenørskolen var jeg veldig klar overfor både fagstab og medstudenter om at jeg visste godt hva jeg ville jobbe med. Likevel er første steg i mastergraden å finne ut av akkurat dette, og det kommer man ikke unna uansett hvor godt man vet akkurat hva man vil lage startup av fra før av. For meg ble det en fordel å skulle gjennom de berømte syretestene samtidig som jeg tok små skritt videre med egen startup. Gjennom fem intensive uker jobbet vi hver uke med en ny idé, som skulle testet så hardt vi kunne i fire dager for å se om den var levedyktig eller ei.

En syretest på Entreprenørskolen består en uke fra mandag til fredag hvor vi skal lære et nytt marked å kjenne gjennom en forretningsidé. Idéen er enten intern eller fra eksterne parter, og oppdraget vårt er å finne ut av hva som må til for at idéen skal bli til en bærekraftig bedrift, og om det i det hele tatt er mulig å lage bedrift av det.

Fra mandag til torsdag er arbeidet å kunne svare på nettopp dette om det kan bli bedrift og hva som i så fall skal til. Hvilken forretningsmodell er aktuell og hva koster det å produsere produktet? Dette finner vi ut av ved å ringe eksperter, konkurrenter, potensielle brukere og potensielle kunder. Vi snakker også med produsenter og andre som har laget lignende startups tidligere. På det meste har det blitt 130 samtaler på fire dager, og da er ikke alle vi ikke når inkludert. Mye kan selvfølgelig googles frem, men det går mye fortere å kontakte en som virkelig har peiling over telefon. På denne måten klarer vi å hente inn mest mulig informasjon på kortest mulig tid.

I løpet av disse fem ukene har vi lært taktikker på hvordan man når de riktige personene, hvordan vi kan hente mest mulig informasjon ut av dem, og å virkelig tørre å bare plukke opp telefonen. Vi har nok mistet en god del autoritetsrespekt og har ringt CEOer og eksperter uten å blunke, hvert fall etter hvert.

Vi har også blitt goe på å finne den mest kritiske informasjonen og lærdommene å finne ut av under en slik syretest. Først og fremst: Hvem er kunden? Hvem skal bruke produktet eller tjenesten, og hvem skal betale for det? Så er det å finne en god forretningsplan. Hvordan skal man nå kunden og brukeren på best mulig måte? Også er det selvfølgelig å finne ut av hvilket problem er det tjenesten/produktet løser og er problemet stort nok til at det er betalingsvillighet? Er løsningen den riktige eller kan man løse problemet på en annen måte? Sist, men ikke minst, er det noe økonomisk motivasjon til å gå videre med idéen? Om det ikke gir et gunstig resultat etter markedsføring, utvikling og produksjon er det heller ikke en god idé å jobbe videre med.

Denne uken har jeg vært så heldig å få være med DNB ned til India for å møte samarbeidspartneren Tata Consultancy Services (TCS). Grunnen til at jeg fikk være med er internshipet jeg hadde i sommer og oppgaven vi hadde hvor vi så på hvordan offshoringgraden til DNB kan økes og samarbeidet bedres. Vi fikk høre at vi hadde gjort en imponerende jobb og at de dermed gjerne ville ha oss med ned på neste reise.

TCS er gigantisk. Det er nærmest umulig å forstå omfanget og størrelsen selskapet har med nærmere 400 000 ansatte. Vi befinner oss i Pune, en «liten» indisk by med 4 millioner innbyggere. Her har TCS 30 000 ansatte hvorav 23 000 sitter i bygget vi har vært i under oppholdet. Det sier seg selv at et bygg som rommer et antall ansatte på lik linje med en middels stor norsk by er enormt. Det er også fantastisk flott, spesielt sammenlignet med hvordan India ser ut ellers, men også sammenlignet med de fleste arbeidsplasser jeg har sett også i Norge.

Oppholdet her har vært veldig lærerikt og gitt flere nye inntrykk. Det mest spennende er å se hvordan arbeidskulturen er her sammenlignet med Norges. Norge har omtrent den flateste strukturen i verden og det var ikke noe som hindret meg i å snakke med Rune Bjerke i sommer selv om jeg kun hadde et internship. Her i India har man mye mer respekt for de som er over deg i systemet, og man snakker til hverandre på helt andre måter ettersom hvilken rang du har. Likevel har vi som interns blitt utrolig godt tatt imot!

Indiske IT-selskaper sies likevel å være mye mer like europeiske selskaper enn de er andre indiske selskaper i kultur. I IT-selskaper i India får du faktisk lov til å sitte ned med sjefen og kalle sjefen med navn og ikke “Sir” eller “Madam”. Ikke at mange av sjefene her nede er damer. Det er også forventet at du sier ifra om noe er feil. Ellers er indere veldig høflige, som også merkes her. 

Opplevelsen har vært veldig bra. Jeg har lært masse og fått mye god innsikt i den indiske IT-kulturen og hvordan de jobber her.