Tror jeg sjeldent har gledet meg så mye til at et år skal bli til et nytt som ved nyttårsaften 2016/2017. Og jammen har 2017 innfridd. Om jeg selv derimot har innfridd er en annen diskusjon, men jeg vil si det har gått ganske bra.

Ved årsskiftet til 2017 gikk jeg offisielt på som leder av studentorganisasjonen Start Norge. Det gjorde jeg med enorm stolthet og med mye sommerfugler i magen. Jeg gleder meg ikke like mye til å tre av, som jeg gjorde til å gå på, men det er også bra. Nå kommer nye roller og nye utfordringer, og jeg blir heldigvis i Start Norge nok et år, gjennom styreverv.

I Start Norge, som virkelig har tatt den meste tiden min og vært den største delen av meg dette året, har jeg fått utfolde meg, erfare og lære. Jeg har fått teste, feile og prøve på nytt, og av og til også fått til på første forsøk. Alt dette sammen med et fantastisk team, som jeg er utrolig glad jeg har fått bli kjent med, både profesjonelt og privat. Vi har til tider stått på dag og natt, men vi har også hatt det gøy og kost oss. Jeg har hvert fall det, og inntrykket mitt er at de har det de også. Det har nesten vært det viktigste.

Gjennom vervet mitt som leder har jeg fått by på meg selv, og det til og med mer enn jeg har gjort noen gang tidligere. Jeg har blitt rågod på mystory på Snapchat gjennom konstant eksponering av meg selv i oppgaver jeg har gjort i vervet mitt. Jeg har også flere ganger gått og snakket med ledere i andre organisasjoner og bedrifter, og bedt om å få filme en liten dialog med dem. Den liten skyheten jeg muligens hadde foran et kamera er hvert fall helt borte, og om jeg får skryte ble jeg til slutt ganske god.

En annen egenskap jeg har tilegnet meg er fryktesløsheten og «nullrespekten» ovenfor de høyere opp i hierarkiet enn meg. Bortsett fra ovenfor statsministerkandidater og Aksel Lund Svindal. Der skjelver jeg fortsatt like mye i stemmen og snubler med ordene. Å gå bort til store navn som Trond Riiber Knudsen, Trine Skei Grande, Gunnar Bovim, Isabelle Ringnes og Sigve Brekke har ikke vært noe problem, og det virker som om de synes det har vært hyggelig også. Det er jo også selvfølgelig ikke noe vanskelig å være interessant for disse med Start Norge i ryggen. Jeg vil spesielt takke Trond, som tar seg tid til meg og mangemange andre, for flere gode møter gjennom året og for introduksjon til noen av de viktigste relasjonen jeg har med meg inn i 2018. Nemlig mine partnere i Adall. 

For jeg har virkelig møtt mange i løpet av dette året. Spesielt mange med navn, titler og erfaringer med tyngde, og med innflytelse. Dette gjennom de titalls innovasjonsarrangementetene jeg har vært land og strand rundt på i løpet av året. Haugastøl, Trondheim, Oslo, Arendal, Tromsø og Lillehammer er bare noen steder hvor jeg har fått lære bransjene og diskusjonene bedre å kjenne. Her har vi snakket om team, mangfold, ledelse, innovasjon i offentlig og privat sektor, teknologi, digitalisering, automatisering, robotifisering, omstilling i offentlig og privat sektor, edtech, medtech, fintech, blockchain, bitcoins, borgerlønn, og innovasjon, entreprenørskap og høyere utdanning selvfølgelig.

For utenom å være leder i Start Norge har jeg gjort meg helt ferdig med bachelorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo. I leten på noe å bruke tiden min på etter dette har jeg vært en tur i London og besøkt studieinstitusjoner, men valget falt til slutt på et av litt lavere rang her i Norge. Jeg har nemlig begynt på Norges Tekniske- og Naturvitenskaplige Universitet, på Entreprenørskolen, og dermed flyttet til Trondheim. Hvor jeg også har tatt meg tiden til å stifte et selskap. Jeg har hatt summer internship i DNB, og som ekstra betaling for godt arbeid fikk jeg også bli med dem en tur til Pune i India for å besøke deres utviklere der. Jeg har også vært i Amsterdam, Berlin, en tur til London igjen, Lisboa, Milano, Genova, Chamonix, og Geneve og CERN. Det har vært innholdsrikt, og jeg håper at 2018 byr på minst like mange reisemål.

Det personlige livet mitt i 2017 har det vært mindre tid til, av eget valg selvfølgelig, da jeg både har fokusert på tidkrevende verv og studier. Likevel har det høstet godt og jeg har bygget et godt nettverk, som jeg også har fått beskjed om at jeg kan kalle vennene mine. Trondheim har bydd seg frem som et mer spennende og givende bosted enn jeg trodde det ville bli, og jeg bor i et veldig hyggelig kollektiv med gode venner og klassekamerater. Jeg har fortsatt ikke sett noe til kjærestegarantien Trondheim sies å ha, men man må kanskje være mottagelig for det for at det skal fungere. Jeg har fortsatt tre semestre igjen, så muligheten er vel fortsatt til stede for at jeg fortsatt kan være åpen for at sagnet er sant.

2018 blir spennende. Mesteparten av mastergraden gjennomføres dette året. Samtidig vil jeg bygge en bedrift og gjerne skalere den opp og ut av Norge svært hurtig. I tillegg vil jeg fortsette å følge med Start Norge og bygge organisasjonen videre gjennom å støtte den nye ledelsen og sitte i deres styre. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til året tar tak og sette i gang med høy hastighet, for det kommer garantert til å gå unna med stor fart.