Kvinnedagen har ikke alltid vært viktig for meg. Det var først da jeg begynte å studere informatikk jeg så forskjellene på kjønn i større perspektiv. I begynnelsen antok jeg grunnen var at jenter ikke hadde teknologiinteressen og brukte det til egen fordel. Dette stemmer nok, men det er ingen naturlig årsak som skal tilsi at jenter ikke finner teknologi interessant. Det må dermed komme av miljø.

Jeg har selv aldri blitt oppfordret til å like IT og data, og avgjørelsen om informatikk- og entreprenørskapsstudiene kom veldig tilfeldig. Faktisk har jeg tenkt en del på hvordan i alle dager jeg endte opp som itjenta, leder i Start Norge og ikke minst som grunnlegger av eget selskap. Både mamma og pappa er IT-folk, så det kan være at det har vært avgjørende. Antageligvis har mamma vært et større forbilde enn jeg selv er bevisst over ved at jeg har vitnet at hun har tatt mastergrad i en alder av nesten 40. Ikke minst ved at hun var med på å bygge opp en av Norges viktigste informasjonssikkerhetsorganisasjoner, har tatt store verv og turt å ta steg opp i karrieren. Nå, som over 50 år(som absolutt ikke er gammelt), jobber hun mer enn noen sinne og gleder seg hver dag til å bruke over ti timer på jobb. For viktigst av alt har hun nok vist meg at jobb skal og kan være gøy og en stor interesse. Hun har brukt mange timer på jobb i oppveksten min. Noen ganger har jeg nesten vært litt sjalu på jobben, men den dag i dag er jeg bare stolt og imponert. Hun har stått på dag og natt for å få til både karriere og familien. Hun har kjempet mot brautende menn med veldig spisse albuer, som likevel ikke har vært hverken flinkere eller smartere enn henne. Dette har vist meg og gitt meg motivasjon til at det ikke menn med høy stemme ikke trenger  å være eller skal være en hindring. Det har også vist meg at jeg mest må vise meg god på andre måter enn å være mest høylydt, men at det selv da kan være vanskelig å vises. Mamma valgte å jobbe mer enn mennene. Mest sannsynlig dobbelt så mye. Likevel blir man fort litt usynlig bak de som tar mye plass. Av dette har jeg lært at man rett og slett må klare å ta plass. Jeg har funnet mine måter å ha spisse albuer på, for å overgå gutter/menn i å rope høyest har jeg ikke sjans til, enda jeg ofte prøver. Å være vitne til mamma i jobbsammenhenger som en av få damer blant mange menn har motivert meg til å tørre å ta stegene og kampene selv. Og selv nå, i 2018, er det ikke likestilt eller lett å være jente i mannsdominerte miljøer, men det er lettere. Og det takket være mamma og hennes generasjon.

Det siste året har jeg tatt større del i startup-miljøet. Der er det generelt få kvinner. Spesielt i tech-startups, som er min hovedinteresse. Jeg har prøvd å sitte i både mannsdominerte miljøer og miljøer med nesten 50/50 kvinner og menn. Virkelig, HEIA ENTREPRENØRSKOLEN! Forskjellen er ganske stor. Guttastemningen er klart mer utbredt i mannsdominerte miljøer og det er kjapt å bli en del av det. Det er hyggelig og gøy å være en del av gutta, men på sikt er ikke dette bærekraftig for noen parter.

Jeg håper at vi de neste årene vil se stor forskjell. At jenter, så vel som gutter, velger teknologi både i studie, jobb og kanskje tør å starte som tech-gründere. I fjor på kvinnedagen var jeg på Technoport og så på prisen for årets Female Entrepreneur bli delt ut av og til store forbilder for meg. I år har jeg selv vært på SHE Arena og pitchet egen startup på scenen. Dette er steg jeg har tatt fordi andre har bevist at det er mulig. Mine forbilder har gått veien selv og at jeg og resten av min generasjon kan stå på deres skuldre og jobbe med veien videre fremover til de som kommer etter er fantastisk. Vi må bare legge tilrette for det, både menn og kvinner, at også kvinner skal bli med på å skape vår teknologifremtid, som gründere, tekniske, investorer, idéhavere og forretningsutviklere.