Å utnytte muligheter har vært veldig viktig for meg de siste årene og jeg har tenkt at jeg er en av dem som er god på det. I hvert fall på å oppsøke muligheter, lage muligheter, se muligheter og å ta muligheter. Etter å ha lyttet meg gjennom store deler av Anita Krohn Traaseth sin bok om hvordan hun med stolthet og ære grep mulighetene og utnyttet dem til det fulleste, spesielt om hvordan hun som 3er-jenta fikk ta kurs på Harvard, måtte jeg sette meg ned og reflektere litt om meg selv.

Jeg er 3er-jenta fra videregående selv. Det skulle man ikke tro om man ser på alt jeg har gjort etter videregående, men jeg har funnet utrolige muligheter og blitt gitt flere. Jeg er ikke bare 3er-jenta fra videregående, men også C-studenten fra høyere utdanning. Og når jeg da stadig blir gitt nye muligheter burde jeg prise dem, love at jeg skal vise meg over snittet og at jeg er verdt det. Istedenfor har jeg sett at å være både 3er-elev og C-student har gått fint i mitt tilfelle og nærmest gitt meg motivasjon til å utfordre nettopp om det kan fungere i lengden. Det er ikke alle emner som er like viktige og hvor man drar like mye nytte inn i fremtiden med. De emnene hvor jeg har sett verdi og hatt dypere interesse av har også resultater deretter.

I snart ett år har jeg fått være student ved NTNUs Entreprenørskole. Et masterstudie hvor man ikke blir tatt opp på karakterer, CV eller anbefalinger, men en blanding av alt sammen i tillegg til din egen motivasjon. De tar opp et utvalgt antall studenter som de tror kommer til å dra mest nytte av studiet og som kommer til å skape synergier under studietiden. Jeg visste at mye med studiet kom til å bli utfordrende for meg på helt andre måter enn jeg var blitt utfordret tidligere, og dette var også grunnen til at jeg ønsket å begynne. Jeg ville sette meg selv i situasjoner jeg ikke tidligere hadde blitt stilt i. Mange av utfordringene jeg så, egentlig fortsatt ser i Entreprenørskolen var, nok situasjoner andre tok enklere eller ikke så på som en del av læringsprosessen. Tilsvarende hadde nok også jeg det motsatt.

Første året på Entreprenørskolen er straks over. Sett tilbake skulle situasjonene gjennom året gjerne vært mer ideelle. I tillegg vet jeg også at jeg ikke skal skylde på situasjoenene. Jeg har blitt tildelt utrolig mange muligheter og alt handler om prioriteringer. Det finnes ikke noe rett eller galt i måten jeg har prioritert, men det er muligens riktig å prioritere hardere. Ingen klarer å sjonglere alt, til og med ikke jeg. Selv har jeg valgt å starte en oppstart alene uten noen andre på Entreprenørskolen. Ikke helt eget valg, da ingen ville være med meg på mitt sterke ønske, men jeg kunne vært mindre sta. Jeg er glad jeg ikke er mindre sta, for Adall er riktig prosjekt for meg. Jeg har også valgt å prioritere Adall fremfor å utnytte årene jeg har på NTNUs Entreprenørskole til å hente inn så mye kunnskap og kompetanse av det teoretiske og akademiske vi får presentert som mulig. Dette skulle jeg så gjerne ønske at jeg hadde klart å balansere bedre. Praksis er utrolig viktig, men det kommer man til å få utrolig mye av i alle jobbene årene fremover. Det teoretiske og akademiske er også utrolig sterkt å kunne ha med i bunn. Antageligvis er eksamen på mandag(i dag) litt for nært til å trekke positive endringer ut av denne oppvåkningen, men kanskje heller oppgavene senere kan dra nytte av dette.