Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for januar 2019

I dag er den internasjonale personverndagen. Datatilsynet har feiret med deres årlige arrangement og fokuserte spesielt på inntredelsen av GDPR og hvordan vi det siste året har sett flere eksempler på hvordan dataanalyse og målrettet levering av budskap over nett har spilt viktige roller spesielt i politiske debatter. En viktig faktor for at dette ikke skal få negative konsekvenser er at vi alle har det samme utgangspunktet til å ha kjennskap til denne teknologien og utnyttelsen av personopplysninger vi selv gir ut, stort sett med samtykke. 

I en undersøkelse med ca 350 svar gjort av noen av mine medstudenter på NTNUs Entreprenørskole høsten 2017 var en klar majoritet av svarene at de hverken visste hvilke personopplysninger selskaper hadde om dem, hvordan de ble brukt av selskapene, og at de ikke egentlig stolte på selskapene som de antok hadde personopplysninger om dem. De viste også en interesse for å sjekke hvilke faktiske opplysninger de har og hvordan de brukes. I samtaler med andre, men fra samme målgruppe, har vi i Adall sett at denne interessen gjelder flere. De bare vet ikke hvor de skal begynne å lete, om de har rett på informasjonen eller hvordan de skal få den.

Med GDPR har selskapene fått enda strengere krav til å skulle jobbe transparent med sine forbrukeres personopplysninger. Hvis man ber om innsyn har man rett på det innen 30 dager og det skal være både lett å finne frem til og å forstå hvordan bedriftene behandler personopplysningene. Dette innebærer informasjon om alt av bruk, lagring, deling, og innhenting.

Det er helt forståelig fra et bedriftsperspektiv at det er ressurskrevende og litt skummelt å skulle ha denne typen åpenhet. Det handler om tillit, forståelse og om at disse opplysningene ikke akkurat ligger svært enkelt tilgjengelig for utsending. Det er også strenge krav til hvordan man skal dele disse med forbrukerne igjen, og noen av metodene vi har hørt om er SMS, mail, utskrevet på post, på minnepenn i post, på intern nedlastingsside, og blant annet som .json-, .html-, .docx-, .cxv, og .pdf-fil. Mange bedrifter har kanskje flere hundre systemer med flere tusen forskjellige brukere hvor det kan ligge personopplysninger. Det kan rett og slett kreve opp til en ukes arbeid å hente ut alt om én person. Hvordan skal man da kunne klare å levere til alle om det plutselig blir etterspørsel om det?

Selv jeg, som er relativt interessert i dette feltet og har lastet ned dataene mine flere ganger og fra flere steder, bruker alt fra 2 til 20 minutter å finne ut av hver ulike bedrifts måte å få innsyn i mine egne personopplysninger. Når jeg endelig har fått det tilsendt er det stort sprik fra bedrift til bedrift om hvorvidt det er alt eller ikke. Egentlig tror jeg ikke at det er et sted jeg har fått alt. Ikke er det alt som egentlig gir meg stor forståelse heller. Å få en .json-fil med forskjellige data krever noe analysering og det hender seg også at jeg ikke har fått tilsendt nødvendig ekstra data til å kunne analysere mine egne data. For eksempel måtte jeg be om informasjon om hvilke koder som tilhørte hvilke bøker for å skjønne dataene Storytel sendte meg. De svarte på alt i løpet av kun noen dager, da, så det var en positiv opplevelse.

I løpet av 2019 håper vi i Adall på å kunne være med på å likestille de digitale ulikhetene vi har nå med dagens løsninger. Vi ønsker mer transparens, enklere innsyn, mer forståelig informasjon, og alt dette ekstremt lett tilgjengelig. I vår drømmeverden er det også enklere å dele visse personopplysninger mellom bedrifter og endre nødvendig informasjon, som navn, adresse og mailadresse, hos alle på ett sted. For det kan absolutt gi gode fordeler å gi fra seg personopplysninger til digitale tjenester, på samme måte som det kan føre med seg noen negative konsekvenser. Derfor er det viktig at vi jobber for å likestille internett, så vi ikke ender opp med at noen får med seg alle fordelene mens andre kun får ulempene.

I tradisjon tro, og aller mest for meg selv, starter jeg dette året med en oppsummering av det forrige. Kanskje blir det årets eneste blogginnlegg, men jeg sier meg fornøyd med det allerede.

2018 var mitt første hele år som gründer, masterstudent, Trondheimsbeboer, pendler, og som singel faktisk. Det er også første gangen jeg har ansatt, tjent hundretusener, holdt flere foredrag med inntjening, utviklet tjenester, deltatt på akselerator og vært i USA. Det har bragt med seg mange arbeidstimer, en god del utfordringer, mye læring, moro, kjedsomhet, ensomhet, sosialisering, gullkort på SAS og festligheter.

Hovedfokuset har helt klart vært på Adall, deretter meg selv og med studiene og Start Norge på en god delt nummer tre. Dette har nok gått utover et og annet, blant annet alt som ikke har noe med de fire fokusområdene å gjøre. Det har også gått utover de fire fokusområdene at det faktisk har vært fire og ikke kun ett eller to, for det har vært hardt å sjonglere på dette nivået. Det gikk nok ikke så godt jeg hadde håpet. Til tider var jeg nært å gi opp både det ene og det andre, men takket være et godt og støttende nettverk har jeg kommet meg gjennom. Det er like greit å bli ferdig med mastergraden så fort som mulig og jeg har lovet meg selv å bli i Adall tre-fem år, så det er godt å ha klart det første virkelig slitsomme året.

Adall har egentlig gått ganske bra. Det har vært en god og morsom erfaring å ha med seg til nå og vi kan skryte på oss både plussresultat, før skatt vel og merke, å ha ansatt tre stykker, fått gjennom én søknad til Innovasjon Norge, vært med på et akseleratorprogram, hatt noen titalls kunder, tjent noen hundretusener og arrangert tre seminarer. Vi har også startet utviklingen av løsningen vi ønsker å kommersialisere og i godt samarbeid med et lite konsulentselskap ser det ganske lovende ut. Vi har vært heldige som har fått være i gode miljøer med mange å hente lærdom fra, og med det vil jeg spesielt dra frem NTNUs Entreprenørskole, Explorer HQ, TheFactory, StartupLab, og Boston University. I tillegg til alle enkeltpersoner som nærmest stiller opp på dagen om vi skulle trenge råd, bistand, eller mental støtte.

Studiene har vært vel så tøffe. Å ta masteren ved siden av å drive eget selskap er ikke akkurat en gåtur i parken. Jeg har pendlet mye mellom Trondheim og Oslo, og i etterkant ser jeg nok at det kanskje hverken var nødvendig eller lurt hver gang. Ikke var det like populært blant alle heller, men jeg er sta og sånn ville jeg gjøre det. Det ble gullkort til slutt! På en eller annen måte har jeg kommet meg gjennom det obligatoriske på Entreprenørskolen, og det takket vært kjære klassekamerater og venner.

Takk til rektor Gunnar Bovim for å motivere gjennom tunge NTNU-studier:))))

Jeg har også i år fått mange utrolig kule muligheter, og i god stil takker jeg ja til nærmest alt. Forhåpentligvis lærte 2018 meg viktigheten av å si nei, for denne gangen gikk det absolutt ikke å gjøre alt samtidig. Jeg er likevel egentlig glad jeg har prøvd, for jeg ville ikke vært foruten bekjentskapene, opplevelsene eller erfaringene fra noen av dem. En spesielt god opplevelse i 2018 var Adecco sin rekrutteringsprosess til sommerjobben Konsernsjefen. At jeg kom til topp 10 i prosessen  og dermed fikk med meg alle leddene er noe jeg er både stolt og ydmyk over. Spesielt glad er jeg over å få bli kjent med de ni andre, og jeg gleder meg til å med meg de videre som viktige relasjoner i årene fremover.

Andre opplevelser som har vært veldig stas har vært å begynne å få forespørsler om å holde foredrag. I 2018 fikk jeg holde foredrag på alle hjemplassene mine, både om personvern og det å satse på eget selskap som ung kvinne i håp om å motivere andre kvinner til å ta samme steget. Det har vært mange menn i dress som har “måttet” lytte til meg i 20-30 minutter, men det aller skumleste jeg gjorde var å holde forelesning om personvern til masterstudenter ved IKT-samhandling på NTNU. Det var jeg faktisk ordentlig nervøs for. Vi fikk også kjørt oss med minst fire pitcher i uken på TheFactory, så nå begynner både norsk og engelsk snakking på en scene foran publikum å være superchill. Jeg har også fått muligheten til å formidle mine meninger skriftlig i Shifter, Khrono og E24, som også er veldig stas! Det er spesielt en ting jeg vil jobbe med å være enda flinkere på i året som kommer. Og ikke minst fikk jeg delta i min første podcast hos Engage, også en ting jeg håper jeg får oppleve mer av fremover.

Utenom de mange reisene til Oslo og Trondheim har jeg fått oppleve bittelitt av verden i 2018 også. Usikker på om det var mest eksotisk i Albania eller USA, men Albania var hvert fall der jeg mistet mest tilgang til internett og dermed også hele omverdenen. Det har de fleste, samt meg, helt sikkert godt av en gang i blant, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke trives med det. Med noe jobbing, og spesielt maillesing, minst hver dag, har jeg ikke vært veldig flink til å slappe helt av. Likevel hjelper det å sjekke nye miljøer en gang i blant, så i løpet av 2018 har jeg tatt med meg jobben til Brussel, Ålesund, Gjøvik, hytta, Lillehammer, Helsinki, Albania, Hellas, Boston, New York, og Henningsvær.

Selv om jeg gjerne skulle reist mer har jeg ikke egentlig hatt tid eller krefter til det. Isteden har jeg brukt ganske mye tid på å oppleve både mat- og drikkeopplevelser i Oslo og Trondheim. Av og til med dates, av og til med venner og av og til med kolleger. Takk for at dere stiller opp for å sosialisere meg. Jeg har brukt en god del mer tid på relasjoner dette året og det har gitt resultat, men heller ikke dette året har Trondheim sin kjærestegaranti slått til. Jeg har blitt flinkere til å si venner og ikke kun nettverk. Jeg jobber altså med å mykne noe opp, og i slutten av året tok jeg kontakt med hele den tidligere venninnegjengen fra hjembyen for å se om vi kunne skape noen relasjoner der igjen. Det er jeg veldig glad hvertfall noen av oss fikk til.

Jeg har også vært veldig flink til å dele året mitt på sosiale medier, spesielt LinkedIn, Facebook og Instagram. For de som følger meg på samtlige beklager jeg for mye meg, men dere må absolutt ikke se på alt, spesielt ikke på Instastory hvor jeg er enig i at det kan bli i overkant. I research til dette innlegget gikk jeg gjennom alt jeg har lagt ut i løpet av året, og jeg må innrømme å ha pyntet bittelitt på hverdagen. Oftest med et glass vin, en drink eller en flytur. Husk, ingen av disse tingene trenger egentlig å være særlig opptur eller hyggelig.

Spesielt har dette vært viktig for å prøve å bygge opp noe annet enn å kun skulle identifisere meg med jobbing og studier. Som gründer(som er det jeg hater mest å kalle meg) er det naturlig å jobbe mye og ofre mye av tiden og kreftene på selskapet. Egentlig på lik linje som en toppidrettsutøver vil gjøre med idretten sin. Å legge en plan B er ikke en prioritet, men jeg har fått kjenne på hva konsekvensen av å ikke spre risikoen tidligere kan være. Å måtte gi seg med idretten pga skade var ikke gøy. Selv om jeg har gått på veggen et par ganger pga for mye pressing med jobbing tidligere har jeg aldri tenkt på at armene kan svikte brutalt. I høst har jeg fått oppleve hvordan det kjennes et par ganger, og når skriving på digitale hjelpemidler er den eneste formen for hobby og arbeidsmetode jeg har er det ganske brutalt. Omtrent hele november og desember jobbet jeg derfor så godt jeg kunne uten tasting på PC eller mobil, noe som resulterte i min best brukte eksamensperiode noensinne ettersom de fleste fagene hadde relevante fysiske bøker. Dette resulterte også i at jeg tok opp treningen igjen og begynte å oppdage Trondheim, som igjen resulterte til at jeg faktisk begynte å like Trondheim ganske godt. På tide når jeg kun har et lite halvår igjen som trønder.

2018 ble altså året jeg skulle begynne å sette stor pris på nærmere relasjoner igjen, og jeg håper jeg blir enda flinkere til dette i 2019 også. Det blir rart å bli ferdigstudert etter seks år med høyere utdannelse. Det er også rart å være ferdig med alle store verv, som for meg har vært en enormt stor del av utdannelsen min og det som har vært med på å forme meg. Heldigvis finner jeg nok noe å bruke tiden min på, så jeg kommer nok absolutt ikke til å kjede meg dette året heller.