Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Med en interesse i informasjonssikkerhet og personvern i lengre tid, og en utdannelse i informatikk med fordypning i nettopp hovedinteressene mine har jeg pekt meg ut 25. mai 2018 som en spennende dato grunnet det nye lovverket som kommer. Dette ble bestemt at skulle komme i 2012, og datoen og det faktiske lovverket ble sluppet i mai 2016 med en to års frist på å gjøre seg klar. Etterhvert som tiden har nærmet seg har også lovendringen fått en god del oppmerksomhet, spesielt fra mediene, da det gir gode overskrifter å vise til bøter på opp til 4% av selskapets globale omsetning om loven overtredes.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg også synes omfanget på bøtene gjør det hele litt ekstra spennende. I tillegg er en lovendring perfekt å bygge en startup rundt. Det er noe nytt som mange kommer til å trenge hjelp til og det er ganske garantert at det ikke finnes hjelpemidler som dekker behovet fra før. Det er også vanskelig å liste seg rundt et nytt lovverk som allerede har mye oppmerksomhet. Personvern begynner å bli viktigere for både privatpersoner og bedrifter etter at det og mangelen på det har fått mer oppmerksomhet de seneste årene. Det vil derfor også kunne brukes som et konkurrnsefortrinn om man har alt på stell.

Jeg var hun som absolutt ikke skulle bli gründer, men som likevel ble leder for Norges største studentorganisasjon om innovasjon og entreprenørskap, og som begynte å jobbe i en startup. Etter noen måneder i disse rollene vokste det mer og mer på meg at dette er en sjanse jeg ikke skal la gå fra meg. Jeg skal ikke la 25. mai 2018 komme uten at jeg i det minste har prøvd.

Med General Data Protection Regulation (GDPR), som EU-forordningen heter, som utgangspunkt for en forretningsidé og en startup er det fort gjort å tenke konsulentvirksomhet og rådgivning som «løsning». Og det er absolutt ikke dumt. Mange velger å gå den retningen, som er logisk ettersom veldig mange trenger akkurat rådgivning. For meg har det vært viktig å kunne levere noe som er enklere og mer bærekraftig for bedrifter enn rådgivning og konsultering. Jeg ønsker å bruke teknologi til å kunne levere et produkt og en tjeneste som tilegner målgruppen noe nytt og som de ikke har tilgang på fra før. Dette har krevd å være mer kreativ og at jeg har måttet lære litt mer enn å samle flinke og kunnskapsrike personer.

Jeg har i over ett år snakket med personer som kan denne bransjen godt og med mulige fremtidige kunder. Jeg har jobbet med å finne ut av hva som er mulig og ikke, og hva som faktisk er ønsket. Jeg har møtt utrolig mange flinke personer, som igjen har introdusert meg til enda flere kompetente mennesker, og alle ønsker å hjelpe. Jeg har vært utrolig heldig som har fått bygge det nettverket jeg nå har, og gjennom dette har det meste falt mer og mer på plass. Enten gjennom bekreftelse på at jeg er inne på noe eller gjennom kritiske spørsmål rundt detaljer de ikke forstår eller ser nytten av. Jeg tror at det jeg nå sitter igjen med er «the shit».

Det som hjalp veldig på å spesifisere det inn er nettopp det å snakke med flest mulig om egne tanker rundt det man skal gå inn i. Det er det skumleste jeg vet om, spesielt når jeg skal helt ned i detaljnivå, da det fortsatt ikke er alt jeg har helt på plass eller vet hvordan skal løses. Det hjalp også veldig å komme på Entreprenørskolen og få flere med på å jobbe med det og kverne rundt idéen og problemene sammen. Her har jeg lært utrolig mye, spesielt om hvordan bli sikrere på at enten det faktisk er en god idé eller det rett og slett ikke er noe verdi i det. Jeg vet nå, som tidligere nevnt, ganske sikkert hvor idéen er på vei og hvordan den skal bli mer håndfast. Det er mange flere ting som må på plass enn bare en idé, men det er heldigvis en god start.

Fra i dag, 25. november 2017, har jeg en maksimum tid på seks måneder på å få min oppstart til et visst nivå. Dette er en dato jeg har satt for meg selv, og det er en dato som er satt av EU. Jeg skal nemlig starte med utgangspunkt i et nytt EU-regulativ. Jeg har tyvstartet noe, men historien har enda ikke begynt å bli fortalt, så jeg skal ta dere med fra begynnelsen gjennom fortellingene.

Jeg begynte på Entreprenørskolen på NTNU i høst med et veldig klart mål og ønske. Jeg visste hva jeg ville jobbe med og hva jeg ville jobbe mot. Min bakgrunn tilsier at jeg bør jobbe med noe innenfor informasjonssikkerhet eller personvern, og når det kommer en ny EU-forordning om behandling av personopplysninger må jeg bare hoppe på. Dette har jeg visst og snakket om i ett år allerede, men jeg har vært nødt til å tøffe meg opp og tilegne meg noen erfaringer før jeg så mulighetene til å starte opp selv som reelle. Året har gått fort og jeg er noe mer klar for forordningen General Data Protection Regulation (GDPR), men de fleste erfaringene har kommet gjennom annet enn arbeid direkte med startupen.

Nå er vi likevel endelig i gang. Det travleste semesteret på Entreprenørskolen er straks ferdig og eksamnene er ikke nødvendigvis så viktig å få toppkarakterer på. Så lenge jeg kommer meg gjennom og klarer å bygge opp et selskap ved siden av er jeg fornøyd. Eller skal vi si, så lenge jeg klarer å bygge opp en startup og kommer meg gjennom en mastergrad ved siden av er jeg fornøyd. Jeg håper det vil være interessant å følge med meg og startupen på veien mot målene, som jeg vet sånn ca hvilken retning er, men kanskje ikke nødvendigvis ser riktig ennå. Derfor føles det veldig som å sikte i blinde. Nesten som bildet under illustrerer.

Bilde: Sigbjørn Albertsen

Okay, lang tid har gått og likevel har tiden vært utrolig knap. Med over to måneder siden forrige innlegg har det skjedd utrolig mye i livet mitt siden sist. For to måneder siden var jeg i Italia, noen knappe dager med ferie før jeg flyttet til Trondheim. Jeg har med andre ord bodd i Trondheim i nesten to måneder. To lange, raske måneder. Her har jeg begynt på NTNUs Entreprenørskole, som ved siden av å skape meg et sosialt liv og å lede en studentorganisasjon tar ganske hardt på og gir minimalt med tid til annet.

NTNUs Entreprenørskole har gitt meg en ganske annerledes hverdag enn jeg er vant til. Enda jeg ikke hadde mye liv utenom verv, jobb og skole før heller. Den nye hverdagen er enda travlere, mer arbeidsom og morsommere. Entreprenørskolen utfordrer oss til enhver tid og det er ikke sjeldent vi sitter 12-16 timer på skolen per dag, og det er bare et av fire emner. Og selv da er det nesten det å gå hjem gir dårlig samvittighet grunnet mye å gjøre.

Entreprenørskolen har også gitt meg nye opplevelser, nytt bosted og nytt nettverk. Eller nye venner som andre kanskje kaller det. Denne uken her har blitt tilbragt på CERN. En fantastisk opplevelse jeg mer enn gjerne skriver mer utfyllende om senere. Jeg sitter nå på flyplassen i Hamburg og kjenner nok en gang på at jeg ikke er supermenneske. Dessverre får jeg det bekreftet hver gang jeg prøver å være det, men jeg har ikke tenkt til å gi meg likevel. Noen dagers avslapping, så skal jeg på ny fortsette jobben mot verdenserobring(neida, ikke helt det, men noe lignende).

Min første dag i min første Arendalsuke er over og jeg sitter igjen med mange inntrykk. Da vi først ankom byen i dag tidlig var den tom og vi fikk begynt rolig på en kafé med litt logistikkplanlegging og jobbing. Etterhvert fylte byen seg mer og mer opp, og da vi dro i kveld var det fylt med liv etter en spennende og morsom partilederdebatt, som for mange hadde fungert som et vorspiel. Selv valgte vi, skuffende nok, å dra tilbake til der vi bor for å jobbe. Noen må jo holde detta landet i gang!

Det er forståelig hva som menes når noen kaller Arendalsuka for en «festival for eliten» og sier at alle som betyr noe er der, for alle er virkelig her. Det føles hvert fall sånn. Jeg har nesten gått på både Erna og Jonas i løpet av dagen og snakket med flere administrerende direktører/konsernsjefer enn jeg vanligvis gjør i løpet av en dag. Til og med Sigve Brekke tok seg tid til litt skravling med oss nybegynnerne, så i morgen skal vi ut og jakte mer erfaringer og prate enda mer om Start og innovasjon i akademia.

I løpet av disse seks dagene de holder på er det nesten 800 arrangementer innenfor et knippe temaer. Det sier seg selv at mye av det som blir sagt går igjen og igjen om hverandre. Alle vil vise seg frem og det er en «se og bli sett»-stemning som er verre enn Øya-festivalen. Selv hadde vi ikke tatt frem dressen i dag og løp rundt med de nytrykkede t-skjortene våre i sneakers isteden. Vi er tross alt studenter og det skal synes. Hvordan skal vi ellers tiltrekke oss sympatisamtaler?

Vi har nok fortsatt litt å gå på før Start Norge stiller med egen båt eller telt, men t-skjorter og representasjon får være en god start.

Under Emax, som er en gründercamp for unge Innovasjon Norge arrangerer i Lillehammer hvert år, denne uken fikk jeg muligheten til å sitte i panelet som skulle snakke om "hvordan jobbe godt i team". Her satt jeg sammen med gründeren Munib Mushtaq, Innovasjon Norge-admdir Anita Krohn Traaseth, HR-direktør i Innovasjon Norge Yvonne Fosser og kommunikasjonsrådgiver i Innovasjon Norge Julie Ryland.

Her snakket vi om egne erfaringer med teamarbeid og kom med anbefalinger til deltakerne på Emax om hvordan de burde gå frem i gruppearbeidet de neste dagene. Alle deltakerne ble delt inn i tilfeldige grupper med det som mest sannsynlig var ukjente og skulle jobbe tett sammen i konkurranser i tre dager fremover. For mange ble det muligens en av de gangene utenom skole hvor de jobbet på denne måten i grupper med såpass forskjellige mennesketyper. En viktig erfaring å ha med seg videre!

Dette er et område man aldri vil bli helt utlært på og jeg ser selv at jeg lærer nye ting for hver gang jeg er i et nytt team med mye mennesker. Hvilke mennesker som er med og hvilken sammensetning har mye å si for hvordan en selv bør oppføre seg og hvilke av egne personlighetstrekk man bør la komme frem. I tillegg til at man selvfølgelig skal følge generelle teamarbeidsretningslinjer.

Noe av det vi snakket om var forskjellen på hvordan man tenker og oppfører seg i gruppe. Viktigheten å huske på at man er ulike. Vi tok derfor også opp forskjellige metoder man kan bruke på for å få med seg alle i gruppen for eksempel på idémyldring.

Utrolig spennende samtale å ha med veldig erfarne mennesker jeg ser opp til. Håper også deltakerne syntes det var interessant å høre mine erfaringer innenfor emnet og at det kanskje var enklere å relatere seg til noen som er som dem selv. Jeg koste meg masse, lærte mye og satte stor pris på å få denne muligheten!

Bilder: Innovasjon Norge

Jeg er så heldig å ha fått summer internship hos DNB i sommer! Jeg begynte på mandag og har nå hatt tre veldig spennende dager. Jeg jobber i avdelingen IT & Operations med betalingstjenester og jeg gleder meg enormt til å komme ordentlig i gang med prosjektet vi skal jobbe med i åtte uker og presentere for hele DNB. 
Internship er typisk mer læring enn hva man kan kalle ordentlig jobb. Dette blir veldig, veldig morsomt og jeg skal prøve å dele litt av opplevelsen med det. 
Vi holder til i Bjørvika/Barcode og lokalene er veldig fine. Jeg har en partner i prosjektet vi skal jobbe med og til nå har vi stort sett holdt til i et av rommene med sofa, lenestol og tavle. Allerede har vi lært mye og i løpet av sommeren forventer jeg et veldig mye større nettverk, mye nye lærdom og gode opplevelser.