Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


2016 har vært et langt og fint år. Det har vært stunder som har vært tøffe og vanskelige, men jeg har stort sett hatt bra tider. Det har vært et ganske egoistisk år og jeg har helt ærlig trivdes med det. Jeg har fått bygd et mye større nettverk i løpet av året, faktisk har jeg fått hele 349 nye facebookvenner, og de fleste av personene som har vært viktigst for meg gjennom 2016 kjente jeg ikke i inngangen av året. En slik oppsummering av året gjør det ekstra spennende å gå inn i et nytt år. Det meste av det jeg har oppnådd ville jeg aldri trodd for ett år siden. Jeg hadde håpet at jeg skulle blitt ferdig med en bachelorgrad, men å sitte i den posisjonen jeg gjør nå hadde jeg nok ikke drømt om engang. Og jeg drømmer ganske stort. Det blir derfor utrolig spennende å se hvilke erfaringer jeg klarer å bygge opp det kommende året og jeg håper det når opp til 2016 sitt nivå.

Jeg har vokst mye og blitt en mye mer individuell, uavhengig person. Jeg har tatt opp flere tidligere interesseområder og blitt sikrere på meg selv og hvor jeg ønsker å nå igjen. Jeg er også mer klar over hva jeg kan få til og hva jeg er god for. Jeg har fortsatt mye å lære og vokse på. Heldigvis. Det hadde vært kjedelig å ikke ha noe mer å strekke seg etter i en alder av 22.

2016 har vært et utrolig givende og litt krevende år, både på personlig og profesjonell arena. Jeg har lært veldig mye, bygget nettverk og presset egne grenser på en helt annen måte enn jeg tidligere har gjort. Jeg har fått til utrolig mye, som jeg faktisk er ganske stolt av. Å ikke være stolt av det jeg har klart dette året hadde egentlig vært nedlatende ovenfor de som jobber med å nå de samme målene som jeg selv nådde i 2016.

Jeg er blitt så godt som kvitt min seksårige depresjon. Alle har opp- og nedturer og nå er jeg nok litt mer på normal plan enn jeg tidligere var. Det har vært helt utrolig, nesten rart, å gå igjennom november og desember uten å føle på vinterdepresjonen som jeg vanligvis ville gjort.

Jeg har blitt journalist i Aftenposten. Eller jeg er journalistpraktikant, men det er fortsatt ganske kult. Dette var drømmen min for tre-fire år siden, men jeg ga den opp før jeg begynte å jobbe mot den og plutselig satt jeg der likevel.

Jeg har fått utvikle meg enormt mye som leder. Jeg har brukt 2016 på å gå fra null ledererfaringer til å avslutte året med å gå inn i en lederposisjon med 500 «under» meg. Å bli valgt som leder av Start Norge er nok muligens det største som har skjedd meg i 2016. Det er en rolle jeg er veldig stolt av å gå inn i og som jeg gleder meg enormt til å jobbe med i 2017.

Jeg har blitt ferdig med en bachelorgrad i informatikk, og det nesten på normert tid med et middels snitt. Jeg tror ikke mange trodde jeg skulle klare det for tre og et halvt år siden. Eller bare for to år siden, da jeg hang 60 studiepoeng bak ordinært løp, men jeg tok det igjen ved å ta litt ekstra emner hvert semester. Det gjorde vårsemesteret utrolig hardt, men jeg kom overraskende nok i mål.

Det er selvfølgelig ting som ikke gikk som jeg hadde håpet i 2016 også. Jeg har feilet på flere områder og det har vært tyngre perioder. De går heldigvis over. Jeg lærte veldig mye av mitt første lederverv for eksempel. Det er heller ikke alle emnene i studiet som gikk som først planlagt og mye av grunnen til dette er nok at jeg etterhvert måtte innse at jeg har en maks arbeidskapasitet. Litt selvinnsikt er ikke dumt og man lærer kun seg selv bedre å kjenne ved at ikke alt går som det skal, så selv om det er kjedelig og litt hardt der og da er det ofte da man lærer mest.

Nå gleder jeg meg bare til å komme ordentlig i gang med 2017. Nok en gang har jeg satt som nyttårsforsett å blogge litt mer. Jeg tror 2017 blir givende å skrive seg gjennom og forhåpentligvis også å følge med på. Jeg har også satt meg noen andre mål for året og fremtiden, så kanskje jeg til og med skriver et innlegg om det.

Den siste måneden har vært utrolig spennende, givende og travel. Jeg har vært mye frem og tilbake på møter, intervjuer, jobber, eksamener og av og til litt på lesesalen. Det at jeg har løpt mer frem og tilbake på andre ting kan nok muligens synes på mine akademiske resultater dette semesteret, men jeg kan nok likevel ganske snart vise til at jeg har en bachelorgrad i informatikk. Det sier jeg meg særdeles fornøyd med. Da skal jeg nok få skrevet et oppsummeringsinnlegg om graden min og hva jeg vil anbefale å gjøre og hva jeg selv har gjort som jeg ser tilbake på som ikke var så lurt. En ting som er sikkert er at jeg vil nok både anbefale og fraråde å gå så all in i studentforeninger som jeg har gjort det siste året. Det er så utrolig gøy og givende, men det tar også mye tid man kanskje heller skulle brukt på å gjøre den viktigste arbeidsoppgaven man har som student, nemlig å studere.

Det er latterlig lenge siden denne motebloggeren har lagt ut outfitbilder. Kanskje jeg skal gjøre en innsats for å få itjenta.no oppe og gå litt aktivt igjen. Her er i hvert fall noen bilder jeg klarte å få tatt her om dagen ettersom jeg var så fornøyd med de nye skoene mine. Fare for at jeg må vise de litt mer detaljert frem også. Tror ikke jeg gjorde annet enn å snakke om dem de første dagene.

Sånn som det her vil jeg egentlig aldri at folk skal se meg. Så latterlig lite produktiv. Utrolig alene. Ekstremt lat. En skikkelig fiasko av et menneske, for ingen med perfekte liv lever sånn. Eller er det bare at det ikke vanlig å fortelle om den ene dagen man tar fri?

Det er en stor kontrast fra i dag og forrige lørdag. Da var jeg akkurat blitt valgt som ny leder av Start Norge. Da var jeg med 300 andre hvor dagen for meg bestod av å være åpen, engasjert og utadvendt. Jeg tok steget ut for å snakke med så mange som mulig og prøvde å være så hyggelig og interessert som mulig. Det hårete målet var å small talk-e med alle og bli litt kjent med de fantastisk medlemmene Start Norge har. Det er meg i mitt ess. Jeg er faktisk interessert i hva de har å si og hvem de er. Jeg trives sjeldent bedre enn når jeg er i slike situasjoner hvor jeg får lov til å bli kjent med så mange nye, men selv om jeg henter energi av det er det også slitsomt.

Jeg har de siste årene brukt utrolig mye tid på å bare være med meg selv. Etterhvert blir det en vane og det mønsteret man kjenner best. Jeg er helt avhengig av alenetid for å kunne samle tanker og fungere blant andre mennesker. Om jeg ikke får den tiden alene går jeg nok ganske kjapt på en vegg. Høstens måneder har vært travle. Jeg har prøvd å leve det «perfekte» liv, med noe på planen hver dag til enhver tid og jeg har vært svært sosial. Spesielt til meg å være. I dag derimot har jeg ikke snakket med noen. Jeg har ikke tenkt til å møte noen. Jeg har heller ikke tenkt til å gjøre stort annet enn å se ut i lufta og kjenne på at jeg kjeder meg litt.

Jeg trenger å kjenne litt på hvor jeg er og hvor jeg vil. Jeg ønsker å ha litt kontroll på hva jeg gjør og at jeg rekker å gjøre meg opp en mening om det jeg gjør. I høst har alt gått i ett. Jeg har knapt rukket å tenke på noe. Hvilket har, som et eksempel, resultert i at ingen av klærne mine har noe sted å ligge annet enn på gulvet. Jeg har ikke klart å ta valget om gensere skal i første eller andre hylle eller om kjolene skal henges eller brettes, så da ble det ingen av dem.

I dag ligger jeg i sengen og sofaen om hverandre og ser ut i luften. En situasjon jeg kjenner altfor godt, men som i dag er helt annerledes enn hva det har vært tidligere. Jeg er ikke tom eller ødelagt. Jeg er bare litt sliten og sorter tankene. Jeg er ikke lenger deprimert, men heller glad og fornøyd med livet. For livet det er jævlig bra, det, men selv om livet er jævlig bra er det lov å ikke leve perfeksjonen av et liv likevel. Derfor velger jeg en slik lørdag. Tidenes kjipeste Halloween synes sikkert noen. For meg er det det jeg trenger, så kan jeg fortsette mitt liv for fullt igjen i morgen. Med studier, verv og jobber. Og ikke minst fremtidsplaner. I morgen er en dag for fremtiden.

Det siste året har jeg utfordret meg mye, men jeg har aldri trådd så langt utenfor komfortsonen min som jeg gjorde på fredag. I tillegg til at det er noe av det skumleste jeg har gjort er det også noe av den største rusen jeg har levd på. Hvert fall siden jeg ga meg med adrenalinidretten alpint for snart fire år siden.

Siden august 2015 har jeg vært medlem av studentforeningen Start UiO. Det har vært et lyspunkt i en ellers travel studenthverdag. Selv om jeg også har hatt verv med «viktigere» tittel og utrolig kule jobber ved siden av studiene, så har Start UiO hele tiden vært av høyest prioritet og det vervet jeg har trivdes best med. Vi merker at vi jobber riktig med tiden og hva som er «in» nå. Mulighetene er utrolig mange og det er så morsomt å gripe dem.

Start UiO er en del av paraplyorganisasjonen Start Norge sammen med 19 andre lokallag. Her har vi i dag 480 medlemmer på 20 forskjellige studieinstitusjoner, og er voksende i både antall lokallag og medlemmer. Vår visjon er å være den fremste pådriveren for innovasjon og entreprenørskap blant studentene i Norge. Noe vi med vår unike dekning over hele landet helt klart er, men som vi kontinuerlig jobber med å bli enda større på.

En helg i semesteret samles alle lokallagene med sine medlemmer på et av stedene vi har lokallag. I helgen var vi i Bergen og besøkte Start NHH med til sammen 300 startere. På fredagen ble det under generalforsamlingen valgt en ny ledelse, hvor jeg foran alle medlemmene ble valgt som leder. Hele prosessen gikk overraskende bra, men det var på mange måter en krevende utfordring å skulle opp foran så mange engasjerte og flinke studenter. Her skulle jeg pitche meg selv på ett minutt og deretter svare på spørsmål, som kunne være smått kritiske. Å bli klappet opp som leder etter dette var utrolig gøy og ekstra motiverende for det kommende året!

Det er utrolig gøy å ha fått så mye tillit og jeg lover å gjøre mitt beste. 2017 kommer til å bli et fantastisk år! Forhåpentligvis for både Start Norge og meg selv. Jeg har allerede, på kun seks dager lært og opplevd utrolig mye. På fredag fikk jeg blant annet bli introdusert til selveste Erna Solberg.

img_3988

Under min lille Italia-tur fikk vi litt under et døgn i Milano. Vi rakk å se det viktigste, tror jeg, for det må da være domkirken. I tillegg fikk vi sjekket ut utelivet litt, spist mat og shoppet litt. Milano er jo den store fashion-byen og butikkene var helt klart deretter. Det ble ingen storshopping for min del, men vi fikk tittet litt. Ingen tvil om at jeg gleder meg til å kunne unne meg litt mer en gang i fremtiden. Temperaturen i byen var utrolig deilig. Spesielt i skyggen. Antrekket ble dermed luftig og enkelt. Merker jeg blir mer og mer minimalistisk.

I helgen fikk jeg tvunget både Maria og Henning til å ta bilder av meg. Snille mennesker. De gjorde så godt de kunne og jeg glemte å gjøre så godt jeg kunne, så resultatene ble litt så som så. Det blir det egentlig alltid når jeg stiller meg foran et kamera. Flaks jeg får velge selv hva som blir lagt ut, si. Lyset der nede var helt utrolig fint og temperaturen veldig deilig. Det var en misunnelig jente som dro fra de, som skulle være enda én uke, på søndag for å dra på jobb mandag morgen.

Har virkelig fått prøvd meg på «voksenlivet» i sommer med 8-16 jobb mandag til fredag, med kun helgene fri. Blir deilig når studiene starter igjen og jeg kan sove litt lenger ta med meg lesingen hvor jeg vil. Eller jeg skal få teste meg på nok en spennende jobb i høst da, men det er heldigvis ikke 100% også blir det nok bare utrolig gøy og utfordrende. Gleder meg til å fortelle om det.