Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Sånn som det her vil jeg egentlig aldri at folk skal se meg. Så latterlig lite produktiv. Utrolig alene. Ekstremt lat. En skikkelig fiasko av et menneske, for ingen med perfekte liv lever sånn. Eller er det bare at det ikke vanlig å fortelle om den ene dagen man tar fri?

Det er en stor kontrast fra i dag og forrige lørdag. Da var jeg akkurat blitt valgt som ny leder av Start Norge. Da var jeg med 300 andre hvor dagen for meg bestod av å være åpen, engasjert og utadvendt. Jeg tok steget ut for å snakke med så mange som mulig og prøvde å være så hyggelig og interessert som mulig. Det hårete målet var å small talk-e med alle og bli litt kjent med de fantastisk medlemmene Start Norge har. Det er meg i mitt ess. Jeg er faktisk interessert i hva de har å si og hvem de er. Jeg trives sjeldent bedre enn når jeg er i slike situasjoner hvor jeg får lov til å bli kjent med så mange nye, men selv om jeg henter energi av det er det også slitsomt.

Jeg har de siste årene brukt utrolig mye tid på å bare være med meg selv. Etterhvert blir det en vane og det mønsteret man kjenner best. Jeg er helt avhengig av alenetid for å kunne samle tanker og fungere blant andre mennesker. Om jeg ikke får den tiden alene går jeg nok ganske kjapt på en vegg. Høstens måneder har vært travle. Jeg har prøvd å leve det «perfekte» liv, med noe på planen hver dag til enhver tid og jeg har vært svært sosial. Spesielt til meg å være. I dag derimot har jeg ikke snakket med noen. Jeg har ikke tenkt til å møte noen. Jeg har heller ikke tenkt til å gjøre stort annet enn å se ut i lufta og kjenne på at jeg kjeder meg litt.

Jeg trenger å kjenne litt på hvor jeg er og hvor jeg vil. Jeg ønsker å ha litt kontroll på hva jeg gjør og at jeg rekker å gjøre meg opp en mening om det jeg gjør. I høst har alt gått i ett. Jeg har knapt rukket å tenke på noe. Hvilket har, som et eksempel, resultert i at ingen av klærne mine har noe sted å ligge annet enn på gulvet. Jeg har ikke klart å ta valget om gensere skal i første eller andre hylle eller om kjolene skal henges eller brettes, så da ble det ingen av dem.

I dag ligger jeg i sengen og sofaen om hverandre og ser ut i luften. En situasjon jeg kjenner altfor godt, men som i dag er helt annerledes enn hva det har vært tidligere. Jeg er ikke tom eller ødelagt. Jeg er bare litt sliten og sorter tankene. Jeg er ikke lenger deprimert, men heller glad og fornøyd med livet. For livet det er jævlig bra, det, men selv om livet er jævlig bra er det lov å ikke leve perfeksjonen av et liv likevel. Derfor velger jeg en slik lørdag. Tidenes kjipeste Halloween synes sikkert noen. For meg er det det jeg trenger, så kan jeg fortsette mitt liv for fullt igjen i morgen. Med studier, verv og jobber. Og ikke minst fremtidsplaner. I morgen er en dag for fremtiden.

Det siste året har jeg utfordret meg mye, men jeg har aldri trådd så langt utenfor komfortsonen min som jeg gjorde på fredag. I tillegg til at det er noe av det skumleste jeg har gjort er det også noe av den største rusen jeg har levd på. Hvert fall siden jeg ga meg med adrenalinidretten alpint for snart fire år siden.

Siden august 2015 har jeg vært medlem av studentforeningen Start UiO. Det har vært et lyspunkt i en ellers travel studenthverdag. Selv om jeg også har hatt verv med «viktigere» tittel og utrolig kule jobber ved siden av studiene, så har Start UiO hele tiden vært av høyest prioritet og det vervet jeg har trivdes best med. Vi merker at vi jobber riktig med tiden og hva som er «in» nå. Mulighetene er utrolig mange og det er så morsomt å gripe dem.

Start UiO er en del av paraplyorganisasjonen Start Norge sammen med 19 andre lokallag. Her har vi i dag 480 medlemmer på 20 forskjellige studieinstitusjoner, og er voksende i både antall lokallag og medlemmer. Vår visjon er å være den fremste pådriveren for innovasjon og entreprenørskap blant studentene i Norge. Noe vi med vår unike dekning over hele landet helt klart er, men som vi kontinuerlig jobber med å bli enda større på.

En helg i semesteret samles alle lokallagene med sine medlemmer på et av stedene vi har lokallag. I helgen var vi i Bergen og besøkte Start NHH med til sammen 300 startere. På fredagen ble det under generalforsamlingen valgt en ny ledelse, hvor jeg foran alle medlemmene ble valgt som leder. Hele prosessen gikk overraskende bra, men det var på mange måter en krevende utfordring å skulle opp foran så mange engasjerte og flinke studenter. Her skulle jeg pitche meg selv på ett minutt og deretter svare på spørsmål, som kunne være smått kritiske. Å bli klappet opp som leder etter dette var utrolig gøy og ekstra motiverende for det kommende året!

Det er utrolig gøy å ha fått så mye tillit og jeg lover å gjøre mitt beste. 2017 kommer til å bli et fantastisk år! Forhåpentligvis for både Start Norge og meg selv. Jeg har allerede, på kun seks dager lært og opplevd utrolig mye. På fredag fikk jeg blant annet bli introdusert til selveste Erna Solberg.

img_3988

Under min lille Italia-tur fikk vi litt under et døgn i Milano. Vi rakk å se det viktigste, tror jeg, for det må da være domkirken. I tillegg fikk vi sjekket ut utelivet litt, spist mat og shoppet litt. Milano er jo den store fashion-byen og butikkene var helt klart deretter. Det ble ingen storshopping for min del, men vi fikk tittet litt. Ingen tvil om at jeg gleder meg til å kunne unne meg litt mer en gang i fremtiden. Temperaturen i byen var utrolig deilig. Spesielt i skyggen. Antrekket ble dermed luftig og enkelt. Merker jeg blir mer og mer minimalistisk.

I helgen fikk jeg tvunget både Maria og Henning til å ta bilder av meg. Snille mennesker. De gjorde så godt de kunne og jeg glemte å gjøre så godt jeg kunne, så resultatene ble litt så som så. Det blir det egentlig alltid når jeg stiller meg foran et kamera. Flaks jeg får velge selv hva som blir lagt ut, si. Lyset der nede var helt utrolig fint og temperaturen veldig deilig. Det var en misunnelig jente som dro fra de, som skulle være enda én uke, på søndag for å dra på jobb mandag morgen.

Har virkelig fått prøvd meg på «voksenlivet» i sommer med 8-16 jobb mandag til fredag, med kun helgene fri. Blir deilig når studiene starter igjen og jeg kan sove litt lenger ta med meg lesingen hvor jeg vil. Eller jeg skal få teste meg på nok en spennende jobb i høst da, men det er heldigvis ikke 100% også blir det nok bare utrolig gøy og utfordrende. Gleder meg til å fortelle om det.

Denne sommeren har jeg utelukkende jobbet. Eller jeg har gjort litt småting ellers også, men noe ferie har det ikke blitt og det kommer det heller ikke til å bli. Erfaring overgår alt. Likevel har jeg fått til en liten helg til Italia og byene Milano og Torino for å besøke to venner som er der nede på gründersommerskole. To veldig fine byer, hvor under ett døgn i hver ble litt lite etter min mening. Fikk jo likevel sett kirken og det må da være det viktigste.

Fikk tatt litt bilder i anledning å forhåpentligvis få noe postet i en avis i nærmeste fremtid, som jeg helt klart kommer tilbake til når/om det skjer. Mathias Ciarlo Thorstensen er min personlige favorittfotograf så at han gidder å ta bilder av meg når det trengs setter jeg enormt stor pris på. Disse er ikke redigerte(beklager, Mathias). Allikevel er er de ikke så aller verst. Endelig ble det nytt bilde på LinkedIn på meg også!